Hacker i høye hæler

Bankens kundedata er en våt drøm for kriminelle. Hos SpareBank 1 SMN er Marianne Hove Solberg øverste vokter av det «bankhvelvet» informasjon har blitt i vår digitale hverdag.

KVOTERING NYTTER: Marianne Hove Solberg møtte kjønnsstereotypiene og initiativene for å gjøre noe med kjønnsbalansen allerede før hun fikk studieplass på NTNU. I dag er hun informasjonssikkerhetsansvarlig i SpareBank 1 SMN.

TRONDHEIM: – Jeg har alltid følt meg inkludert blant gutta og synes egentlig jeg alltid har vært «en av gjengen» hele veien. Jeg har følt meg utfordret, jeg har følt meg sett og jeg har opplevd å få dele erfaringer, sier Marianne Hove Solberg og ser utover forsamlingen som har møtt opp til foredraget i regi av Kvinner i Finans Charter i Trondheim.

Chief Information Security Officer (CISO) i SpareBank 1 SMN, Marianne Hove Solberg, er invitert for å dele sine erfaringer fra en mannsdominert bransje. Sivilingeniøren har masteren sin innen det mannsdominerte teknologifaget kommunikasjonsteknologi og informasjonssikkerhet. I tillegg har hun lederstilling i den mannsdominerte bankbransjen.

– Jeg har ikke egentlig selv kjent så mye på utenforskapet eller annerledesheten, men jeg har erfart verdien av nettverk og initiativer som fremmer kvinner i bransjen. Vi må hjelpe hverandre og løfte andre kvinner opp og frem. Det er det både plass og behov for, sier hun. 

PROFESJONELL HACKER

Samtidig som Marianne Hove Solberg har følt seg inkludert og velkommen i teknologibransjen, har hun definitivt opplevd at folk sperrer øynene opp når hun kommer. Før lederjobben i SpareBank 1 SMN var hun profesjonell hacker med mål om å penetrere systemer, slik at kundene kunne se hvor de måtte skjerpe sikkerheten sin. 

– Akkurat dette med kjønnsstereotypier, det har jeg jo fått litt i «fleisen». Når jeg har kommet inn på hacker-prosjekter har det skjedd at folk spør om det er meg som skal gjøre dette, sier hun.

Det å se andre jenter som trives og lykkes innen teknologi og IT har vært viktig for meg

Tar vi en rask ransakelse av våre egne fordommer og antagelser om hvordan en hacker antagelig pleier å se ut, da er det neppe bildet av denne velkledde og profesjonelle kvinnen som dukker opp i hodet. Det vet Hove Solberg veldig godt.

– Vi kvinner møter nok litt fordommer. Så for meg har det å ha gode rollemodeller å se opp til vært viktig. Det trenger ikke nødvendigvis være en leder, det kan også være en kvinnelig kollega som jeg ser gjør en god jobb. Det å se andre jenter som trives og lykkes innen teknologi og IT har vært viktig for meg, sier hun.

«JENTEGREIER» NYTTER

Integreringen av Hove Solberg som kvinne i teknologibransjen startet allerede før hun begynte på studiet. Hun fikk to kjønnspoeng da hun søkte kommunikasjonsteknologi og informasjonssikkerhet ved NTNU. Da det ble klart at hun hadde fått studieplass, ble hun invitert på en egen jentedag. Nettverket med andre kvinner i teknologi var etablert, og hun ble introdusert for kvinner hun så som forbilder.

– Selv om jeg har trivdes i guttegjengen, setter jeg også veldig pris på nettverking og det å sosialisere med andre damer også. Det handler om gjenkjennbarheten. Et bransjenettverk,  både innen teknologi og finans, har vært veldig kjærkomment for min del, sier hun.

ALLE ER IKKE LIKE HELDIGE

Marianne Hove Solberg har selv opplevd å bli inkludert av gutta. Men hun understreker at hun har hørt om andre som ikke har vært like heldige.

– Jeg vet jo om kvinner som har følt seg forbigått i forbindelse med permisjon, og kvinner som har blitt oversett i møter til fordel for mannlige kolleger. Jeg vet jo at ikke alt er der det skal være, selv om mine egne erfaringer har vært positive, presiserer hun.

Når hun trekker frem det som har båret henne opp og fram er hun klar på at nettverk, der hun har opplevd å finne gjenkjennelse og forbilder, har vært en viktig faktor. Og det at bedriftene viste seg frem for henne under studietiden har også hjulpet til med å åpne en mannsdominert verden.

– Det å kjenne bredden i hva man kan drive med har vært viktig både i forhold til bransje, arbeidsoppgaver og fagområde. Samarbeidet mellom næringsliv og skole har vært viktig for meg hele veien, slik at jeg har fått sett hva man faktisk kan ende opp med å gjøre, sier hun.