Kvinnehelse kan ikke lenger grønnvaskes
Når vi lar kvinnehelse seile under radaren, taper norsk næringsliv penger – og kvinner seiler akterut karrieremessig. Et regjeringsoppnevnt utvalg og et EU-direktiv blir en gamechanger.
– Vi liker å tro vi er gode på likestilling, og vi er gode på tradisjonell likestilling, men i min karriere har jeg lært meg å snakke «mannsk». Da glemmer vi kanskje at litt av styrken vår også er den feminine siden. Når vi har jobbet oss oppover på karrierestigen, synes vi kanskje det er flaut å snakke om ting som oppleves sårbart. Jeg møter mange ledere som sier de ikke vil fronte kvinnehelse selv. Det er fortsatt et stigma rundt dette, sier Anita Hegge. Hun er gründer av konsulentselskapet Hvild og bistår bedrifter med å inkludere kvinnehelse i ESG-målene.
– Kvinnehelse er en del av bærekraftmålene. Frem til nå har det nok vært mer ord enn handling, men med EU-direktivet CSRD (Corporate Sustainability Reporting Directive) må det skje en endring. Nå må man rapportere på dette. Og mange ser kanskje at de har et høyere fravær, spesielt blant de eldre kvinnene.Der må man nå gjøre en jobb, sier Hegge.
På oppfordring fra Kvinnehelseutvalget har regjeringen satt ned et utvalg som skal se på kvinners arbeidshelse. I tillegg får kvinnehelse i arbeidslivet også viktig drahjelp av EUs CSRD-direktiv og de nye ESRS-rapporteringsstandardene. To av bærekraftmålene er relatert til likestilling, og bedrifter som velger disse bærekraftmålene, vil også måtte se på kvinnehelse. En rekke internasjonale rapporter dokumenterer nemlig at det er knyttet til både likestilling gjennom å styrke jenters og kvinners stilling i samfunnet, og til det å fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle.
– Kvinnehelse kan ikke lenger grønnvaskes. Det må settes inn tiltak i forbindelse med sykemeldinger. Kvinnehelse må inn i HR-strategien, og bedriftene må finne kvantifiserbare mål de skal jobbe med, sier Hegge.
FINANSBRANSJEN KOMMER PÅ BANEN
I forbindelse med markeringen av kvinnedagen, løftet Gjensidige frem viktigheten av kvinnehelse både gjennom arrangementer internt og gjennom ulike artikler ut mot kundene.
– Det interne arrangementet hadde særlig fokus på overgangsalder og et forskningsprosjekt i regi av Universitetet i Bergen. Vi oppfordrer både ledere og medarbeidere til å tørre å snakke om kvinnehelse. Skal vi som arbeidsgiver kunne tilrettelegge der det måtte være behov for det, krever det også at medarbeidere snakker med lederne sine. Dette gjelder all form for tilrettelegging, ikke bare knyttet opp til kvinnehelse, sier konserndirektør People i Gjensidige, Siri Langangen.
Gjensidige har også utarbeidet informasjonssider om kvinnehelse hvor de både gir informasjon og oppfordrer ledere og medarbeidere til åpen og god dialog rundt temaet. Her vises det også til aktuelle podkaster, bøker og artikler.
Vi oppfordrer både ledere og medarbeidere til å tørre å snakke om kvinnehelse.
Siri Langangen, Gjensidige
– Vi skal videreutvikle informasjonssidene våre og planlegger flere interne arrangementer, blant annet knyttet til syklisk helse og infertilitet. Her blir det også viktig å sette våre ledere i stand til å snakke med medarbeidere om temaet og avdekke mulige behov for tilrettelegging, sier Langangen om satsingen.
Konserndirektør for People i Storebrand, Tove Selnes, forteller Finansfokus i en e-post at de innen kvinnehelse allerede lenge har hatt fokus på å legge til rette for medarbeidere under svangerskapet og i, under og etter foreldrepermisjon. I likhet med flere andre større aktører vil også Storebrand i løpet av året som kommer, sette overgangsalderen på agendaen.
TØRSTER ETTER KUNNSKAP
– I Norge jobber vi fortsatt med kunnskap om dette, og vi har begynt å se hvordan vi skal ta tak i kvinnehelse, sier Hegge.
I løpet av tiden som har gått fra i fjor sommer og frem til i dag har Hegge merket seg at det har kommet et klimaskifte i debatten. Selv om vi ligger langt etter land som Sverige og Storbritannia på dette området, opplever hun at nysgjerrigheten rundt kvinnehelse og arbeidsliv er stor.
– Når vi har et temamøte om kvinnehelse på en arbeidsplass, opplever vi ofte at folk lurer på om det kommer noen. De tenker gjerne at det kanskje kommer 30 stykker – men så sitter det plutselig 150 i salen. Det er ikke bare kvinner i alle aldre, menn er også nysgjerrige på dette.
Noen av de større arbeidsgiverne er allerede i gang med å innlemme kvinnehelse i hms-arbeidet. Og der Hvild engasjeres som konsulent, starter jobben med å øke kompetansen og bevisstheten blant de ansatte. Derfra er det ledertreninger og sertifisering av verneombud.
– Det går på alt fra å gjøre seg opp tanker om hva inkluderende lederskap er, til å skape det trygge rommet der lederne er komfortable med å inkludere kvinnehelse i samtalene.
KARRIERER STOPPER OPP
– Utfordringene er at vi har snakket lite om for eksempel fertilitetsløp og overgangsalder. Begge deler har symptomer som i høyeste grad påvirker kognitivt og mentalt, og i en kompetansekrevende jobb blir det krevende, påpeker Hegge.
Hvild-undersøkelsen viser at kvinner stort sett ikke snakker med arbeidsgiver om overgangsalderen og plager relatert til dette. Og av dem som har valgt åpenhet, opplever færre enn to av ti at arbeidsgiver tar plagene på alvor. På kontoret til fastlegen er de fleste kvinner åpne. Likevel opplever kun halvparten at de har fått en bedre arbeidshverdag etter å ha fulgt legens råd. Nær 20 prosent av dem som har snakket med legen sin om slike plager, fikk ikke råd i det hele tatt.
Ved plager som hjernetåke, mister man selvtilliten og tør ikke søke forfremmelse eller drømmejobben
Anita Hegge, Hvild
– Som konsekvens av plager som hjernetåke, mister man selvtilliten og tør ikke søke den forfremmelsen eller drømmejobben, sier Hegge og viser til at det gjelder nesten en tredel av kvinnene som har svart på Hvild-undersøkelsen.
I tillegg til de mange som ikke tør søke, har omtrent like mange vurdert å slutte i sin nåværende stiling som følge av symptomer i overgangsalderen. Halvparten av respondentene har hatt fravær på jobb på grunn av plager i overgangsalder.
FAKTA KVINNEHELSE:
* I 2023 var sykefraværet for kvinner på 8,8 prosent, mot 5,4 prosent hos menn. Forskjellen i sykefravær mellom kjønnene er bakgrunnen for at Kvinneutvalget ba regjeringen sette ned et utvalg som skal gi mer kunnskap og foreslå tiltak for å bedre kvinners arbeidshelse og tilknytning til arbeidslivet. Dette utvalget ble lansert 8. mars.
* I undersøkelsen “Kvinnehelse på jobb” i regi av Hvild, svarer 73 prosent at de ikke tror arbeidsgiver har en kvinnehelsestrategi, og 27 prosent svarer at det er de usikre på. Det vil si at ingen sier at de tror deres arbeidsgiver har en strategi på dette.
* Norske bedrifter er i kunnskapsfasen på å innlemme kvinnehelse i ESG-målene. I løpet av det siste året har oppmerksomheten rundt temaet økt kraftig.
* En rapport fra Axa Health og Centre of Economics and Business Research (CEBR) anslår at det å ignorere kvinnehelse på arbeidsplassen kan koste den britiske økonomien 20,2 milliarder pund årlig. Det finnes ikke tilsvarende norske tall.