Dette følger av EUs forordning om markeder for kryptoeiendeler (MiCA) som trer i kraft ved årsskiftet 2024/2025, en forordning som også Norge vil slutte seg til gjennom EØS-avtalen. Finansdepartementet har sendt ut et forslag til norsk tilpasning med frist 1. juni i år.

BESKYTTE FORBRUKERE OG INVESTORER

Med MiCA-regelverket vil EU beskytte forbrukerne mot noen av risikoene ved investeringer i kryptoaktiva, og redusere faren for svindel. Reglene skal samtidig bidra til å fremme innovasjon, investorbeskyttelse og markedsintegritet, samt sikre finansiell stabilitet.

MiCA regulerer ulike typer kryptoeiendeler (tokens):

• EMT (e-money token): Kryptoeiendeler som er utformet for å opprettholde en stabil verdi ved å referere til én offisiell valuta som dollar eller euro.
• ART (asset referenced token): Kryptoeiendeler som er utformet for å opprettholde en stabil verdi ved å referere til flere valutaer, råvarer eller andre kryptoaktiva, eller en kombinasjon av slike aktiva.
• Andre kryptoeiendeler.

De nye reglene vil både gjelde kryptoselskaper som utsteder egne tokens, og selskaper som er tjenestetilbydere i kryptomarkedet, for eksempel vekslere og lagringstilbydere (custodians). Disse selskapene må sende søknad til Finanstilsynet i sitt hjemland. Godkjenningen vil derfra gjelde i hele EU.

Det blir spennende å se om MiCA fører til at bankene i større grad begynner å tilby tjenester selv

Mads Ribe

Første del av MiCA trer i kraft i EU 30. juni, mens hele pakken trer i kraft 31. desember 2024.

Til nå har bankene enten holdt seg helt unna alt som har med krypto å gjøre, eller de har forsiktig tilnærmet seg kryptoaktører som allerede er omfattet av hvitvaskingsreglene.

EU håper at et mer regulert kryptomarked vil gjøre finansinstitusjonene tryggere på kryptotjenestene og føre til økt innovasjon.

BANKENE SLIPPER Å SØKE

Mads Ribe som leder teknologisatsingen i EY, jobber med hvordan MiCA vil påvirke norske aktører, både kryptoaktører og finansinstitusjoner. Han sier fokuset i bankene til nå har vært å forstå kryptokundene sine.

– Bankene er veldig forskjellige. Noen er mer fremoverlente og har over lengre tid hatt kunder som holder på med dette, og som har gode hvitvaskingsrutiner, mens andre er mye mer konservative. Det blir spennende å se om MiCA fører til at bankene i større grad begynner å tilby tjenester selv. Men det stiller krav til bankene. Har de tilstrekkelig kunnskap for å tilby tjenester innenfor kryptoindustrien? spør han.

Banker får en enklere vei inn i krypto enn kryptoselskapene selv, fordi de slipper den ordinære søknadsprosess som de andre må forholde seg til. Bankene er gjennom sin konsesjon allerede underlagt hvitvaskingskontoll. De har etablerte systemer og prosesser på plass for å håndtere risiko. Bankene trenger derfor bare sende en notifikasjon til Finanstilsynet om at nå begynner de med tjenester som ligger under MiCA.

For bankene blir det også enklere å forholde seg til kryptoselskaper som har fått godkjenning under MiCA-reglene, enten de er norske eller fra et annet EØS-land.

– Når det nå kommer et regelverk som gjør det mer forutsigbart og tryggere for selskapene å teste blokkjedeteknologi, vil det kunne akselerere innovasjonen i bransjen, sier Ribe.

Han håper at MiCA vil bli implementert i Norge mot slutten av året samtidig som resten av MiCA skal gjelde for hele EU.

FAKTA

• MiCA (Markets in Crypto Assets Regulation) inneholder felleseuropeiske regler om utstedelse, offentlig tilbud og opptak til handel av kryptoeiendeler, ytelse av tjenester knyttet til kryptoeiendeler og om markedsmisbruk i kryptoeiendelsmarkedet. Reglene skal blant annet bidra til å fremme innovasjon, investorbeskyttelse og markedsintegritet, samt sikre finansiell stabilitet.
• Samtidig med MiCA kommer en forordning som pålegger ytere av kryptoeiendelstjenester, plikt til å gi opplysninger ved overføring av kryptoeiendeler, tilsvarende det som gjelder ved pengeoverføringer.
• Høring – gjennomføring av regler om kryptoeiendeler og pengeoverføringer (MiCA og TFR II)