Det er to dager siden de ansatte i Norges største finanskonsern fikk sjokkbeskjeden om at inntil 500 ansatte må finne seg noe annet å gjøre i løpet av neste halvår. DNB må kutte kostnader for å være forberedt på lavere inntjening og lavere rentenivå i årene som kommer.

DNB-ansatte reagerte med sjokk og vantro, da bomben smalt i en børsmelding som ble sendt ut tirsdag kl.12. Mange stilte seg helt uforstående til at DNB, som leverer meget gode resultater, nå går til det skritt å kvitte seg med inntil 500 ansatte. I dag er det langt flere spørsmål enn svar. Ingen vet hvem som må gå, hvilke områder som rammes og hvorfor dette skjer nå.

23. september vil det bli gitt informasjon til alle ansatte om eventuelle endringer i divisjonene. I uke 42 vil ansatte få vite hvem som berøres og hvordan de ulike områdene skal se ut framover. Da kommer også informasjon om tidslinje og hva som skal skje på de ulike tidspunktene.

HØYT TALL

-Hvordan reagerte du i det øyeblikket du fikk vite at din bank kutter 500 ansatte?
– Min første reaksjon var at det er et veldig høyt tall. Samtidig skal vi være klar over at bankenes ledelse har en ambisjon om å nå dette tallet. Her vil vi tillitsvalgte gå i dialog med ledelsen på hvert enkelt forretningsområde for å finne ut hva som egentlig er bemanningsbehovet. Vi vil stille dem spørsmål om hva de skal gjøre annerledes, hva de skal slutte å gjøre for at de skal kunne redusere sin bemanning.

Konsernhovedtillitsvalgt og styremedlem Lillian Hattrem forteller til Finansfokus at arbeidet med bankens nye strategi startet vinteren 2024 og de tillitsvalgte har vært med fra starten av prosessen. Gjennom dette arbeidet ble det klart at bankens ledelse mener at en nedbemanning er nødvendig for å nå bankens ambisjoner på kostnadsnivået.

-For en stund siden fikk vi som de ansattes representanter i styret vite at ledelsen planlegger å kutte bemanningen med inntil 500 personer. Dette er en lederbeslutning der vi ikke har vært involvert. Vi har ikke fått se dokumentasjon som forteller hvordan ledelsen har kommet frem til akkurat dette tallet. Vi er heller ikke enige i antallet og derfor skrev vi som de ansattes styrerepresentanter en uenighetsprotokoll

– Betyr det at dere er uenige i grunnlaget for nedbemanningen?

– Det som er viktig å understreke, er at antallet på nedbemanningen er høyt, men vi kan ikke si noe mer om grunnlaget før ledelsen har lagt regnestykket på bordet. Når det er sagt, har vi også sett at DNB har økt bemanningen mye de siste årene, ikke minst på grunn av oppfølging av alle regulatoriske krav.

Hattrem sier at de tillitsvalgte ved flere anledninger har meldt inn til ledelsen en bekymring knyttet til utviklingen av bankens kostnadsnivå. Derfor er det riktig å si at jeg ikke er overrasket over at ledelsen nå varsler en nedbemanning. Det er antallet som er varslet hun ikke er enig i.

-Vi tillitsvalgte er blitt orientert og involvert, slik vi skal i denne type prosesser og alt har skjedd etter boka. Derfor har vi fortsatt et godt og konstruktivt samarbeid med ledelsen og i styret. Det vil vi sørge for at vi skal ha i resten av prosessen også, understreker Hattrem.

ALLE VIRKEMIDLER  

-DNB er et konsern med store ressurser og jeg forventer at alle ansatte blir behandlet på en raus og god måte i den videre prosessen. Alle virkemidler må tas i bruk for at nedbemanningen blir mest mulig skånsom for dem som må forlate oss. Vi har laget en helt konkret og tydelig liste med de kravene vi stiller til ledelsen i denne nedbemanningen. Vårt viktigste og mest selvfølgelig krav er at ingen ansatte blir sagt opp som følge av denne prosessen.

I dag har DNB 11 000 ansatte. Hvert år slutter åtte prosent eller rundt 900 ansatte frivillig. Det er med andre ord stor turnover i banken.

– Burde ikke DNB løst sitt bemanningsbehov gjennom naturlig avgang?

– Det er jeg helt enig i. Vi er en stor organisasjon med et stort handlingsrom, slik at her er det gode muligheter for stor fleksibilitet i bemanningsplanleggingen.

STERK I STORMEN

Konsernhovedtillitsvalgt Lillian Hattrem har vært ute en vinternatt før og husker også godt forrige runde med nedbemanning. Da la banken ned 50 filialer og svært mange ansatte måtte gå.  Det var en tøff prosess som likevel endte godt for de fleste. Den nye varslede nedbemanningen er på mange måter annerledes, men én ting har ikke endret seg.

– Min eneste jobb er å bistå medlemmer i den situasjonen som har oppstått. Det er nå de ser verdien av å være organisert. Bare i dag har vi fått 50 nye medlemmer. Det er tøft å stå i slike prosesser som konsernhovedtillitsvalgt. Jeg har på ingen måte lyst til at slike prosesser skal skje. Det gjør virkelig vondt langt inn i hjerterota, men samtidig er alle 170 tillitsvalgte og forbundets jurister i full beredskap for å støtte hvert enkelt medlem gjennom en utfordrende og vanskelig tid. Nå skal vi kjempe, og slaget er på ingen måte over.

GODE RÅD

-Hva er ditt beste råd til alle ansatte som nå er bekymret og føler usikkerhet for fremtiden?

– Det er to ting: For det første: Vi vet ikke hvem som er i utvalgskretsene. Ingenting skjer riktig enda. Pust og bruk tiden til å orientere deg. Snakk med leder. For det andre: Tenk først og fremst på deg selv. Mange er opptatt av kollegene sine og det er bra, men nå må du bruke litt tid på å tenke hva du selv ønsker. Ikke la andre styre din fremtid. På samme måte kan heller ikke du bestemme hva andre gjør. Det beste du kan gjøre i den situasjonen som har oppstått er å snakke med venner, familie og dem du har tillit til. Det er noen andre som har satt deg i denne situasjonen, men det må vi håndtere sammen med andre mennesker, avslutter konsernhovedtillitsvalgt Lillian Hattrem.