BRUMMUNDAL: Spenningen stiger i rommet. Stemmene varmes opp. Det må være sang når Synøve Torve Lien skal takkes av etter 50 år som medlem i Finansforbundet. Vanligvis er det hun som er forsanger i festlige lag, så det ligger litt nervøsitet i luften. Det gjelder å ikke bomme på teksten og melodien.

Døren til pauserommet går opp og Lien kommer inn. Hun aner ikke noe om hva som venter. Stemmene ljomer, de synger Synnøves skål. Raskt får hun et glass Mosell i hånda. Det er klart at det må markeres når man har vært 50 år på samme arbeidsplass og vært fagforeningsmedlem like lenge. I dag er siste arbeidsdag.

Jeg har fått blomster fra flere kunder

Sin første arbeidsdag i bank hadde Synnøve Torve Lien i 1971, i det som da het Hedmarken Sparebank. Samtidig meldte hun seg også inn i det som da het Bankfunksjonærers forbund.

– Jeg var bare 17 år, så jeg gikk inn som lærling, forteller hun. Erfaringen før hun begynte i bank var et halvt år i butikk.  

Årslønnen første år var på 13 800 kroner.

– På intervjuet ble det kommentert at jeg ikke hadde så gode karakterer i hoderegning. Men dere har vel regnemaskiner her, svarte jeg. Og det hadde de jo, ler Lien.

TRIVSEL PÅ TOPP

– Hvorfor har du blitt værende så lenge?

– Jeg har hele tiden likt meg. Søkte en jobb i Norad en gang som jeg ikke fikk, så da ble jeg værende. Her er det trivelige kolleger og hyggelige kunder, sier Lien.

At hun er godt likt av kundene bekrefter flere av kollegene. Det var til og med en kunde som var med på et teamsmøte for å fortelle hvor stor pris han hadde satt på jobben Synøve hadde gjort.

– Jeg har fått blomster fra flere kunder også, det er til å få tårer i øynene av, sier Synøve.

RIVENDE UTVIKLING

Selv om Synøve nå slutter i jobben, har det ikke vært snakk om å trappe ned i forkant. Synøve toppet måloppnåelsen i fjor og leverte 210 prosent. Hun hadde heller ikke lavere mål enn andre.

– Hva tenker du om forandringene i bransjen?

– Hvis noen for 30 år siden hadde sagt at vi skulle sitte med en datamaskin i neven i dag, så ville jeg ikke trodd det. Da jeg begynt punchet vi på hullbånd og satt med manuelle skrivemaskiner. Vi sendte ut giroer og skrev av manuelt på lån hvor mye hver enkelt skulle betale. Det har vært en rivende utvikling. Men endringen har vært spennende. Det å kunne ta til seg nye ting er en viktig del. Det er ikke vits i å dille med det gamle, sier Lien, som gjennom alle årene har holdt seg oppdatert, først gjennom Bankakademiet, og nå etter hvert gjennom autorisasjoner hos FinAut.

– Hva skal du gjøre med tiden, nå som du blir pensjonist?

– Jeg skal jo ha ferie først, jeg slutter jo egentlig ikke før 31. mars. I påsken blir det å ordne og styre mye i hagen, i tillegg skal jeg kjøpe el-sykkel. Det skal nok ikke være noe problem å få tide til å gå, avslutter hun.