– De ansatte vil rammes hardt når politikerne i neste års statsbudsjett innfører en ny finansskatt på 3,5 milliarder for finansnæringen. Det kan vi ikke sitte stille å se på, sier forbundsleder Pål Adrian Hellman.

TEKST: SVEIN ÅGE ERIKSEN FOTO: ØYVIND OLUFSEN

Forbundslederen er alt annet enn begeistret for regjeringens skatteforlik som ble vedtatt i Stortinget i vår. Politikerne vil ilegge finansnæringen en ekstra skatt på om lag 3,5 milliarder kroner fra 2017. Pengene skal blant annet brukes til å redusere skattesatsene på alminnelig inntekt. Bakgrunnen for at finansnæringen nå ilegges en særskatt, er at næringen har vært fritatt for merverdiavgift.

ØKT OUTSOURCING

– Det vi først og fremst frykter, er at regjeringen velger å innføre en modell for beskatning av personalkostnadene, slik det ble gjort i Danmark for noen år tilbake. Hvis dette skjer i Norge, vil personalkostnaden øke med ca. 70 000 kroner per ansatt. Dette vil sette ytterligere press på kostnadene og gjøre det enda mer attraktivt å outsouce arbeidsoppgaver ut av Norge, understreker Hellman.

Han tror at en egen særskatt på finansnæringen vil være en ekstra belastning på mange små og mellomstore sparebanker som er etablert med kontorer og ansatte i distrikts-Norge. Det er liten tvil om at finansnæringen kommer til å tilpasse seg innføringen av en finansskatt.

– Med bakgrunn i finansskatten diskuteres det nå omfattende outsourcings- og robotiseringsprosjekter i styrerommene i flere av de store finansinstitusjonene. Det blir vanlige kunder som må betale prisen, og ansatte med helt normale lønninger vil miste jobben sin. Med en ekstra finansskatt vil myndighetene sparke bena under en næring som er viktig i omstillingen av det øvrige næringslivet i Norge. Det kan vi ikke akseptere, påpeker forbundslederen.

MØTE MED JENSEN

Helt siden før forslaget om en ekstra finansskatt ble vedtatt, har Finansforbundet sammen med Finans Norge drevet aktivt påvirkningsarbeid mot finanskomiteen og de politiske partiene på Stortinget. YS er også en viktig støttespiller i kampen mot finansskatten. 24. juni møtte forbundsleder Pål Adrian Hellman og YS-leder Jorunn Berland finansminister Siv Jensen for å argumentere imot innføringen av særskatten.

– Vi er bekymret for at innføring av en særskatt for finansnæringen først og fremst vil gå hardt utover de ansatte. Fra før har norsk finansnæring blitt ilagt regulatoriske krav som er tøffe å levere på, og som gjør at kostnadene i bedriftene stiger. En særskatt på toppen vil gjøre ansatte i finansnæringen dyrere enn ansatte i alle andre næringer. En finansskatt vil føre til økt outsourcing og vil presse finansansatte ut av arbeid, sa Hellman i møtet med finansministeren.

Kundene og ansatte får regningen.

Hellman og Berland er også bekymret for at utenlandskeide selskaper tar deler av virksomheten ut av Norge, med de følger det vil ha for sysselsetting og skatteinngang. De mener også at departementet må være bekymret for at deler av virksomhetene i finansnæringen overføres til ikke-konsesjonsbundne selskaper som ikke vil bli omfattet av en finansskatt.

– Det er mye som er usikkert når det gjelder finansskatt, men helheten kan bli svært negativ for de ansatte. Dette er det viktig at statsråden forstår og tar ansvar for, sier Hellman.

ET SKATTESVIK

Han mener det minner mer om et skattesvik når partier som ellers er kjent for å være opptatt av å bevare arbeidsplasser i Norge og ikke minst i distriktene, vil innføre en finansskatt som får den stikk motsatte effekten. Med forslaget om en egen finansskatt demonstrerer politikerne en total mangel på ambisjoner for finansnæringen. Dette til tross for at Finansforbundet gjennom flere forskningsrapporten har dokumentert at finansnæringen er en betydelig vekstnæring der det kan skapes nye arbeidsplasser.

– Sammenlignet med mange andre land utgjør finansnæringen i Norge en liten del av økonomien. Det er en av de næringene i fastlands-Norge som betaler mest skatt, nesten 50 prosent mer enn industrien samlet de siste årene. Den norske finansnæringen kjennetegnes av høy verdiskaping og produktivitetsvekst, og har vist seg å være svært robust sammenlignet med samme næring i andre land, påpeker Hellman.

Statsbudsjettet for 2017 legges frem 6. oktober. Da blir det også kjent hvilken modell som Finansdepartementet vil velge for utformingen av finansskatten. I mellomtiden vil Finansforbundet fortsette sitt påvirkingsarbeid og hente inn og videreformidle informasjon om konsekvensene av en slik skatt. Dette arbeidet vil fortsette med uforminsket styrke frem mot endelig vedtak av statsbudsjettet i Stortinget senere i høst.