Tekst: Hasse Farstad, Magne S. Otterdal og Tellef Øgrim  

De teknologibaserte oppstartbankene med fancy appnavn skjøt fart i EØS-området i kjølvannet av EUs nye betalingstjenestedirektiv PSD2 som trådte i kraft i 2018. Direktivet ble innført i Norge i september 2019.   

Dette EU-direktivet regulerer betalingsformidlingen i EU og EØS. Det kan føre til store endringer når det gjelder betalingstjenester i Europa. 

Teknologisk modenhet er en annen viktig grunn til at fenomenet har skutt fart i det norske markedet. 

IKKE REDD FOR APPENE 

Geir Kristiansen, kredittanalytiker i Nordic Credit Rating AS, mener at norske banker ligger langt fremme teknologisk. 

– Norske banker er kanskje enda flinkere på mobilbank enn på nettbank. Situasjonen er en annen ute i Europa, hvor fintech-banker nok vil ha noen fortrinn fremfor eksisterende konkurrenter. Jeg tror ikke apper er en så stor trussel i Norge, sier Kristiansen. 

Apper er ikke en så stor trussel i Norge.

Geir Kristiansen, Nordic Credit Rating AS

Likevel gjør svenske nisjebanker det bra også her. Bluestep Bank, Collector, Resursbank, TS Bank og Nordax er noen eksempler. Noen av dem har foretatt oppkjøp av norske banker. I mars la svenske Nordax Bank AB for eksempel inn et oppkjøpsbud på Bank Norwegian.  

I snitt går de svenske bankene omtrent like bra som sine norske konkurrenter. Norske banker vokser primært utenfor landet – i Sverige og Finland.  

Den særnorske låneforskriften og det norske gjeldsregisteret, som utenlandske aktører opplever som begrensninger, holder utlendingene noe tilbake på det norske markedet.  

Manglende muligheter for å operere i det norske boliglånsmarkedet oppleves neppe som noen stor utfordring for nisjebankene. Noen tilbyr forbrukslån, noen næringslivsfinansiering og noen refinansiering – eller kombinasjoner av disse.  

Bluestep tilbyr refinansiering av boliglån.  

– Vi har sett en type lån gjøre comeback fra 1980-tallet, nemlig 2. prioritets pantelån. Nordax og enkelte norske nisjebanker er nå aktive på dette feltet. Jeg tror at de svenske, særlig nisjebankene, gjør det like bra i sitt marked, som de norske bankene gjør her, sier Kristiansen. 

LISENS TIL BANKMYGG 

Én av aktørene som satser hardt i Norge, er danske Lunar. Gründer Ken Villum Klausen sier at de vil posisjonere seg «som en finansiell superapp».

I dag tilbyr Lunar en app som gir kundene mulighet
til å opprette en eller flere konti, oversikt over forbruk og abonnementer og mulighet til å investere i fond og aksjer. Lunar utsteder også både fysiske og digitale bankkort. De digitale kortene kan brukes i ApplePay og GooglePay.

I 2019 fikk selskapet banklisens i hjemlandet Danmark. Lisensen gir Lunar anledning til å drive «vanlig» bankvirksomhet i hele Europa, inkludert Norge. I juli i år fikk Lunar ny vind i seilene da de hentet
2,1 milliarder kroner i frisk kapital etter en finansieringsrunde, med investorer som Heartland, Kinnevik og den kinesiske giganten Tencent.   

Klassiske banker har nærmest monopol i Norden.

Ken Villum Klausen, Lunar 

– Klassiske banker har nærmest monopol i Norden. Noen utfordrere har kommet, men de er ikke tilpasset lokale forhold. Vi vil lage en ordentlig, moderne bank som tar hensyn til de lokale spissfindighetene, sier  Ken Villum Klausen i Lunar til Shifter.  

Lunar er på jakt etter samarbeid med etablerte aktører på det norske finansmarkedet.

I juni gjorde Lunar det mulig for kundene å investere i en rekke norske og utenlandske aksjer og fond gjennom appen.

Villum Klausen vil ikke kommentere spesifikke samarbeidsplaner, men forteller til Shifter at mottakelsen er delt. 

IKKE TRUET AV BANKENES TEKNOLOGI 

Våren 2021 lanserte ekteparet Caroline og Axel Hunter appen Astat sammen med fire andre gründere. Astat sikter seg inn mot små selskaper. Strategien er å skreddersy løsninger til bedriftskunder og tette et gap der som de store bankene ikke bryr seg om, ifølge Espen Myklebust.  

– Vi har en helt egen modell som gjør at målgruppen får tjenestene de trenger på en lønnsom måte, både for Astat og sluttkunden. Vi anser ikke oss selv som en utfordrer til de større og mer etablerte banken, sier Espen Myklebust i Astat. 

Myklebust ble med på Astat-oppstarten etter at han i 2018 ledet introduksjonen av den britiske bankmyggen Revolut i Norge. 

SMB-ene har, historisk sett, blitt viet lite oppmerksomhet i banksammenheng.

Espen Myklebust, Astat

– SMB-ene har, historisk sett, blitt viet lite oppmerksomhet i banksammenheng. Astat er der for å løse akkurat dette og skreddersyr tjenester for å tette gapet mellom de etablerte aktørene og det norske SMB-markedet. Vi har egenutviklede digitale løsninger som skal sørge for at bedriftene kan vie mer tid til det de gjør best. 

– Hvem er deres største utfordrere? 

– På privatmarkedsiden er, så vidt vi vet, Revolut den største i Norge. Bank-appen Lunar er også hardt inne på markedsføringen i Norge, men er usikker på hvor stor effekt dette har hatt så langt. 

I tillegg nevner han N26 og Pleo, som er aktive utenfor Norge, som mulige utfordrere på det norske markedet.  

Parallelt med bankmyggenes iherdige summing, har en rekke etablerte banker lansert sine egne spissede konsept-tilbud de siste årene. Noen av de mest kjente nye merkevarene er nybygger.no, Bulder og Himla. 

DINOSAURENE RØRER PÅ SEG 

Professor Tor W. Andreassen ved NHH peker på at de gamle bankdinosaurene er ivrige etter å komme ut av den gamle, og stillestående bankrollen. 

Ikke minst handler flere av disse etableringene om å skaffe seg segmenter i markedet som hovedbrandet, den etablerte banken, ikke er så godt posisjonert for. 

– Derfor lager de en egen fabrikk som er spesialsydd for segmentet, sier Andreassen til Finansfokus. 

– Men hva er grunnen til at de skiller ut disse nysatsingene som en egen merkevare og ikke bare lar det være et tilbud under det gamle banknavnet? 

 – En grunn kan være at de ikke vet om nysatsingen vil virke eller ikke. Da kan det være lurt å skille den ut slik at den etablerte merkevaren blir mindre skadelidende om nyskapningen mislykkes. Det reduserer eksponeringen og følger en innovasjonslogikk, sier Andreassen. 

Dessuten peker han på at et nytt «underbrands» kan bidra til å signalisere at banken har en eksperimentell tilnærming. 

I bunnen ligger en tendens til at bankene tenker mer i segmenter. Slik markedet utvikler seg, må man svare raskt på angrep og være tilpasningsdyktige i en helt annen grad enn før. 

Dette står i kontrast til det Andreassen kaller «allbankenes æra» fra 1960 og oppover. Målet var å bli Goliat. 

STOLER PÅ KUNNSKAPSLØSE INFLUENSERE  

– Nå vokser det opp generasjoner som består av en helt annen type kunder, som ikke har den samme forkjærligheten for etablerte navn, sier NHH-professoren. 

Han beskriver en situasjon der lojaliteten har sunket, uten at den egentlige interessen for økonomi er blitt større.  

Mange er blindt naive i sin tillit til informasjonskilder.

Tor W. Andreassen, NHH

– Man stoler på influensere som ikke kan noe. Mange er blindt naive i sin tillit til informasjonskilder. Nye aktører kommer opp som elefanter, som ikke kan danse. 

I forlengelsen av dette peker han på en annen viktig trend, som utgjøres av at internasjonale teknologikjemper som Apple, Amazon, Google og Facebook er på vei inn i finansmarkedet. 

Tor W. Andreassen leder et forskningssenter på NHH som heter Digital innovation for growth, og som forsker på digital transformasjon og innovasjon for bærekraftig vekst, kalt DIG.