– Vi har ikke Big Tech øverst på agendaen, selv om vi ser at de store tech-selskapene er godt posisjonert også i Norge, med blant annet Apple Pay og Google Pay. Finansnæringen var raske til å samle seg rundt Vipps, som fikk tatt posisjonene som Apple Pay eller andre Big Techs kunne tatt. Det er vanskelig å se at det kommer rene betalingstjenester som er mye bedre og mer effektiv enn det bransjen kan tilby, men utfordringen vil være at disse har helt andre verdiforslag i tillegg. Derfor kan det være stille for stormen, men vi har lang tradisjon for å samarbeide her i Norge, særlig på infrastruktur som Betaling- og ID-området, som er regnet blant de beste løsningene i verden, sier Tom Høiberg, fagdirektør for betaling og digitalisering i Finans Norge.

– Plattformselskapene bygger på logikken i den digitale økonomien. Den har tre kjennetegn: Den er distruptiv, den er global og den er skalerbar. Det distruptive bygger på en annen forretningslogikk enn tradisjonelle aktører. Vi har sett hva det kan bety innen film, tv og handel.  Det globale innebærer at de ønsker å legge til rette for å gå på tvers av landegrenser. Å legge til 100 millioner brukere koster lite, og plattformen er ubegrenset skalerbar. Spørsmålet er hvordan den digitale forretningsmodellen fungerer i et velregulert finansmarked? Finansbransjen tar betalt for sine tjenester og produkter basert på en risikovurdering. Plattformselskapene tar betalt gjennom tilgang på informasjon. Prisingen følger en helt annen logikk. Finansnæringen er sterkt regulert, med strenge krav til håndtering av persondata og til åpenhet, og vi vokter våre kunders data som gull. Plattformselskapene ser på personinformasjon som en handelsvare, og de har lukkede systemer. Du kommer ikke inn på Apples plattform, de deler ikke med noen, sier Idar Kreutzer, administrerende direktør i Finans Norge. Han peker på at de store gigantene ikke er særlig glade i reguleringer.

– Det er store forskjeller på hvordan finansvirksomhet er regulert i ulike deler av verden. Vi har både europeiske og nasjonale regelverk å forholde oss til. Plattformselskapene havner her i en skvis, der de lager tjenester for global implementering. Her i Europa og i Norden gjelder regelverket enten du er bank eller tech-selskap. Det er også store bøter for brudd på bestemmelsene. Plattformselskapene merker at EU tar reguleringer på alvor, og dette var en medvirkende årsak til at Diem (Facebooks digitale valuta red. anmrk.) trakk sin konsesjonssøknad, sier Kreutzer, og legger til: – Min største bekymring er hvis plattformselskapene får drive med et annet sett av regler enn finansnæringen.

EFFEKTIVE OG INNOVATIVE

Selv om markedet for finansielle tjenester er stramt regulert i Europa og i Norge, er det viktig å ta trusselen fra de store tech-selskapene på alvor.

– Apple og Google er i telefonene våre og er flinke til å lage gode løsninger. Kraften i dette er stor. For å møte dette må vi fortsette med innovasjon og utvikling og lage gode og effektive løsninger som kundene setter pris på. Du må også ha i tanke at en betaling med for eksempel Apple Pay er mange ganger så dyr for bedriftene som betalingsmottagere, enn å motta betaling via de norske konto-til-konto løsningene, sier Tom Høiberg.

Faren er at regulartor blir løpende etter den teknologiske utviklingen

Tom Høiberg.

– Tom og jeg er betalt for å vurdere risiko på alle bauger og kanter. Det er viktig å ikke bagatellisere kraften plattformselskapene representerer. Det er en reell risiko at de kinesiske og amerikanske selskapene får en så viktig makt i alle verdikjeder at de påvirker alle, også finans. Det er ingen grunn til å stå der stive av skrekk, som rådyr i billyset. Dette er ingen naturkraft, og det er mange faktorer vi kan spille på og arbeide med, sier Kreutzer, og drar parallellen til fintech.

– Vi var bekymret for at fintech-selskapene skulle komme og distrupte verdikjedene. Nå ser vi et utstrakt samarbeid mellom de nye og de etablerte aktørene. Vi vil se flere og flere pragmatiske partnerskap fremover, som vil lede til innovasjon og nyskaping. Norske selskaper har vært flinke til å lage gode kundeløsninger i de eksisterende verdikjedene. Det er ikke så lett for Apple å overta en slik verdikjede.

– Dette er et godt eksempel på hvor viktige reguleringene faktisk er. Den største trusselen er imidlertid at stadig mer finansiell aktivitet går inn i et mer uregulert territorium. Du har ting som blokk-kjeder og Desentral Finans-plattformer som opererer utenfor reguleringene. Det er viktig at også denne type virksomhet fanges opp av reguleringene, ellers risikerer man anarki-lignende tilstander. Faren er at regulator blir løpende etter den teknologiske utviklingen. Dette må både politikere og regulatorer være klar over. Digitaliseringen av verdikjeder skjer temmelig hurtig og har i tillegg skutt fart under pandemien, avslutter Høiberg.

MÅ MØTE UTFORDRINGEN MED KOMPETANSE

Også Finansforbundet følger utviklingen tett.

– Big Tech kan være en trussel, men gir også mange muligheter. Endringer knyttet til nye aktører og teknologi samt nye regulatoriske krav, vil bidra til at behovet for kompetanseutvikling i finansnæringen vil øke. Samarbeid og innovasjon mellom aktørene her hjemme kan sørge for at vi utnytter de konkurransefortrinnene vi har. For å lykkes med dette, er vi helt avhengige av å utvikle «flokken vår», slik at vi har riktig kompetanse til både innovasjon og utvikling, sier Arne Fredrik Håstein, nestleder i Finansforbundet.

– Det er viktig å huske at de beste resultatene skapes i samspill mellom mennesker og teknologi. I dette samspillet har norsk finansnæring en konkurransefordel gjennom å være en bransje som lenge har satset på digitaliserte og papirløse betalinger, samt identifisering og arkivering. Innføringen av ny teknologi krever at partene i arbeidslivet går sammen om de gode løsningene – både for ansatte og næringen. Her må partsamarbeidet stå sentralt. Det må være bedriftenes ansvar å sikre opplæring og kompetanse slik at ansatte kan utføre sine arbeidsoppgaver på en bærekraftig måte, konstaterer Håstein, som ikke vil undervurdere kreftene av big tech.

Partsamarbeidet må stå sentralt

Arne Fredrik Håstein

– Samtidig går ting gjerne litt langsommere enn man skulle tro. På begynnelsen av nittitallet var det mange som spådde kontorenes snarlige død. Det har ikke skjedd. Det handler om å tilpasse seg en ny virkelighet. Det har vi vist at vi vil og kan tidligere. Vipps er et eksempel på en fremoverlent finansnæring med ledelse og tillitsvalgte som turte endring. Vi må være med på utviklingen og ikke være redde for å påvirke og utvikle våre arbeidsplasser, sier Håstein, som synes det er svært viktig at fagforeningene og arbeidsgiverne jobber sammen om disse spørsmålene.

Forbundet har som mål og bidra til å øke kompetansen blant både medlemmer, tillitsvalgte og ansatte i sekretariatet, også innenfor området teknologi.

– Man kommer ingen vei med å stå med lua i hånden og se på at endringene kommer, man må være på ballen, sier Håstein, og understreker at teknologisk utvikling er et svært viktig tema for Finansforbundet.

– Vi gjør en del forskning på teknologifeltet, som skal sikre oss kunnskap og kompetanse, slik at vi kan utvikle vår politikk på dette området fremover, avslutter Håstein.

Les om at dansk finansnæring frykter big tech: https://finansfokusv2.stage.dekodes.no/2021/11/18/big-tech-opptar-finans/