Tekst: Jørn-Arne Tomasgard 

Hovedtrekkene i skadestatistikken for første- til og med tredje kvartal 2021 er preget av følgene av korona. Noe av det som kommer frem i statistikken er at utbetalingene til havariskader for båt har økt med nesten seks prosent i år. Havariskader utgjør 62 prosent av de totale erstatningene innen båtsegmentet på 498 millioner kroner.  

NYE BÅTFØRERE  

– Med utstrakt bruk av hjemmekontor og med mindre muligheter for utenlandsturer under koronapandemien har mange kjøpt båt. Det kan ha gitt en del nye og uerfarne båtførere. Men båtbruk og dermed båtskader må sees i sammenheng med været og bruk av båtene. I fjor var været i juni svært varm og gunstig i store deler av landet. I år er det fortsatt mange skader, men noen færre enn samme tid i fjor, skriver kommunikasjonssjef Stine Neverdal i Finans Norge i en e-post.  

Kommunikasjonsdirektør Andreas Handeland i If vil ikke spekulere i folks ferdigheter på sjøen, men bekrefter en økning i skadesaker på båt: 

– Jo flere folk på sjøen, jo flere båtskader. Så enkelt er det – uten at økningen vi ser på noen måte er voldsom. Gjennom pandemien er det flere og flere som har kjøpt eller leid seg båt her i Norge, fremfor å dra på utenlandsferier. Dette gjenspeiles naturlig nok i salget av båtforsikringer, men da også på skadestatistikken. 

Datagrunnlaget i statistikken er levert av Finans Norges medlemsselskaper. Organisasjonen representerer om lag 240 finansbedrifter med 50 000 ansatte. 

TRENGER PSYKOLOG 

Statistikken inneholder også andre tall man kan sette i forbindelse med korona. Bruk av behandlingsforsikring økte 31 prosent fra samme periode i fjor. Særlig fysioterapi og psykologtjenester øker. I fjor vår var det nedstenging av blant annet fysioterapibehandling, noe som medførte mindre mulighet for bruk av denne behandlingen. Økning i bruken av behandlingsforsikring er høyere enn porteføljeveksten. Statistikken kan tolkes som at isolasjon i forbindelse med nedstenging har ført til at flere har oppsøkt psykolog. 

Helseforsikringen har avlastet køene i det offentlige

Kristine Sandvik, Vertikal Helse 

– Muskel- og skjelettlidelser er normalt det folk blir sykemeldt for og som har lang ventetid i det offentlige. Under pandemien har det blitt enda mer press på de offentlige tilbudene, og derfor har helseforsikringen kunnet avlaste køene for denne gruppen. Etterspørselen etter forbyggende tiltak for å unngå belastning ved hjemmearbeid har også økt. Med unntak av «lockdown»-perioden våren 2020, har vi kunnet hjulpet alle kundene våre under pandemien. Vi har derfor gitt et bidrag til at køene i det offentlige ikke har blitt enda lenger når det offentlige har måttet prioritere Covid-pasienter, skriver administrerende direktør Kristine Sandvik i Vertikal Helse i en e-post. Vertikal selger helseforsikring. 

Hun sier de ser en trend der flere unge trenger psykolog. 

– Våre medisinske rådgivere snakker med og hjelper kunder som nå, etter lang tid på hjemmekontor, sliter med belastningsskader. For mange er det tungt å komme i gang igjen med mer aktivitet og forebyggende øvelser. Vi opplever pågangen av kunder ganske stabil. Utfordringene kundene har er blitt noe endret, det er mer fysikalsk behandling og behov for råd på muskel- og skjelett. I tillegg ser vi at flere unge kunder trenger psykolog. Generelt har behovet for psykologtjenester blitt større, fordi de med lettere psykiske plager har et for lite tilbud i det offentlige. 

FLERE BRANNER 

Brannskader på bygning og innbo med løsøre, privat og næring samlet, ble på 4,3 milliarder, en økning på åtte prosent. Vannskadeerstatningene økte med nesten 20 prosent, mens erstatning på motorkjøretøy økte tre prosent og utgjør 12,2 milliarder kroner hittil i år. 

– Det skyldes blant annet stor innenlandstrafikk med mange ferierende nordmenn på bilferie landet rundt. Flere kom seg også ut på veiene igjen etter en periode med nesten bare hjemmekontor og koronastenging. Mindre kollektivreising og mye biltrafikk rundt de største byene i rushtiden bidrar trolig til en liten økning igjen. Kaskoskadene er noen færre enn i fjor, men erstatningene øker nesten fire prosent, ifølge Neverdal i Finans Norge.  

34 MILLIARDER I ERSTATNING  

Økningen i brann- og vannskader skyldes ifølge Finans Norge dels svært kald vinter på østlandsområdet, samt at folk var mye hjemme.  

– Økningen i brann- og vannskader skyldes dels svært kald vinter på østlandsområdet, samt mye tilstedeværelse hjemme med økt bruk av vanntilkoblet utstyr, ifølge Neverdal.  

Handeland i If sier kulden førte til mange rørbrudd. 

– Én grunn til den økte mengden vannskader gjennom de kalde vintermånedene, var at vi hadde en kald vinter med lite snø. Det gjorde at frosten gikk langt ned i bakken. Dette førte med seg rørbrudd og andre lekkasjer for mange kunder. Ellers ser vi også at flere og flere vannskader vi får skyldes inntrenging gjennom yttertak ved ekstremvær. 

Koronapandemien har slått mest ut på reiseforsikring.  Hittil i år er det totalt meldt 113 000 reiseskader, mens det i fjor var 375 000 skader på samme tidspunkt, grunnet ekstraordinært mange avbestillingssaker. I normalåret 2019 var det til sammenlikning 271.500 meldte reiseskader. 

Totalt er erstatningene for landbasert forsikring hittil i år 34 milliarder kroner, en økning på to prosent fra i fjor.