16 millioner til ansiktsgjenkjenning
Et biometriprosjekt som sikter mot å utvikle løsninger for ansiktsgjenkjenning til bruk i finansnæringen, får 16 millioner kroner fra Forskningsrådet. Teknologien er blant annet tenkt brukt mot hvitvasking og ID-tyveri.
Tekst: Jørn-Arne Tomasgard
Oppstartsselskapet Mobai er prosjekteier, Vipps, BankID, SpareBank 1 Østlandet, NTNU og KU Leuven er partnere. Sistnevnte er et belgisk universitet som er spesialist på juridiske problemstillinger.
Strenge regler for personvern er et sentralt punkt i prosjektet. Motivasjonen til SpareBank 1 og Vipps er å forsterke sikkerheten i løsninger som BankID ved å se på bruk av ansiktsbiometri, slik at de kan redusere utbredelsen av cyberangrep, svindel, hvitvasking og identitetstyveri. Teknologien kalles «Biometric template protection».
Daglig leder Brage Strand i Mobai forteller at bakgrunnen for selskapet er en professorgruppe ved NTNU, med Raghavendra Ramachandra, Kiran Raja og Christoph Busch, som så muligheter med ansiktsbiometri. De sitter på noe av landets fremste kompetanse på fagfeltet.
PROFESSORGRUPPE STÅR BAK
– Det var forskergruppen og doktorgradsstipendiat Martin Stokkenes som var med fra starten. De så at her har vi gode teknologer som vil starte teknologiselskap, men vi trenger noen med kommersielt hode. Jeg har selv studert ved NTNUs entreprenørskole med innføring i entreprenørskap og teknologisering. Gjennom andre bekjentskaper kom vi i kontakt. Nå sitter vi med en hovedgruppe på fire-fem personer i Mustad Næringspark rett ved NTNU på Gjøvik, og vi har også opprettet kontor i Forskningsparken på Blindern i Oslo.
Strand sier de fikk vite om bevilgningen fra Forskningsrådet rett før jul. Prosjektet har en ramme på opp mot 30 millioner norske kroner, og delfinansieringen fra Forskningsrådet er et viktig utløsende bidrag.
– Prosjektet vårt kommer til å få 16 millioner kroner i støtte. Av dette får Mobai 12 millioner kroner, fire millioner går til BankID, Vipps og SpareBank 1 Østlandet. NTNU og KU Leuven blir formelt sett underleverandører på kontraktsforskning finansiert av oss som prosjekteier, sier Strand.
De ser internasjonalt potensial for en teknologi de mener representerer et stort skifte mot en passordløs, «touchless» og friksjonsfri verden hvor ansiktsbiometri er en viktig del av løsningen.
PÅ TVERS AV ENHETER
Brukere av nyere mobiltelefoner har allerede tatt i bruk ansiktsgjenkjenning både til å åpne telefonen og for å komme seg inn i nettbanken. Strand sier det er samme form for teknologi de jobber med i sitt prosjekt, men de tar den videre til større brukerflater enn din egen telefon. I den forbindelse møter de strenge krav til personvern.
– Når ansiktsgjenkjenning på mobil brukes i dag, er den bundet til telefon. Hvis du mister telefonen, må du starte på nytt igjen. Videre er dagens løsninger slik at en tjenesteleverandør ikke kan verifisere hvilket ansikt som er lagret på telefonen. Det er heller ikke mulig å sammenligne med et passbilde. En viktig årsak til denne begrensningen er personvern. Biometriske data er sensitive personopplysninger, og sikringen av disse er sterkt knyttet til sikker lagring på telefonene eller i et identitetsdokument, eksempelvis pass, sier Strand.
– I prosjektet får vi nå midler til å kommersialisere teknologi som gjør det mulig å frigjøre ansiktsgjenkjenning fra bindingen til spesifikke enheter, og samtidig sikre personvernet. Vi beskytter personlige data og gir brukerne en unik mulighet til å bevise hvem de er. På den måten kan man blant annet hindre identitetstyveri.
ANDRE BRUKSOMRÅDER
Strand sier bruk av tvang er vanskelig å gardere seg fullt ut mot. Det vil si at noen holder telefonen din foran ansiktet ditt og tvinger deg til å åpne for eksempel banken.
Vi beskytter personlige data og gir brukerne en unik mulighet til å bevise hvem de er.
Brage Strand, daglig leder i Mobai
– Det er veldig vanskelig å sikre seg mot. Men vår teknologi vil bidra også mot det målet. Med vår løsning vil du alltid trenge ansiktet til eieren for å komme videre. Du kan klare å få tilgang en gang med tvang, men det er vanskelig for en angriper å ha tilgang med tvang over tid. Med en gang vedkommende slippes løs, vil tilgangen forsvinne. Vi ser også på teknologi som leser stressnivå i ansiktet, men dette er mindre moden teknologi og høyere usikkerhet.
Strand sier pengene fra Forskningsrådet går til utvikling av dette spesifikke prosjektet rettet mot finansbransjen, men at de også ser for seg å kunne bruke teknologien videre på andre samfunnsområder.
– Vi planlegger å gå ut i markedet for å skaffe minimum 7,5 millioner kroner i kapital for videre utvikling i løpet av første kvartal i år, avslutter Brage Strand, daglig leder i Mobai.