ØKT KJØPEKRAFT: – Vi krever økt kjøpekraft for våre medlemmer, og det er gode forutsetninger for et bra oppgjør, sier forbundsleder Vigdis Mathisen. (Foto: Sverre Chr. Jarild)

Krever økt kjøpekraft

Finansforbundet krever økt kjøpekraft for medlemmene når årets hovedoppgjør starter i morgen, men to ting bekymrer. 

I fjor steg prisene med 3,5 prosent. Det viser tallene fra Teknisk beregningsutvalg (TBU). Finansnæringen fikk en årslønnsvekst på 3,7 prosent, mens snittet for de største forhandlingsområdene var en lønnsvekst på 3,0 prosent. Til sammenligning ble frontfagsrammen anslått til 2,7 prosent.

GODT OPPGJØR 

– Vi oppfatter at forutsetningene for et godt oppgjør er til stede. De ansatte i våre næringer leverte nok en gang rekordresultater og det fra hjemmekontor under en pandemi! Da er det ikke urimelig at alle ansatte får sin rettmessige andel av verdiskapingen. I likhet med YS, krever vi derfor at våre medlemmer får økt kjøpekraft i årets tariffoppgjør, sier forbundsleder Vigdis Mathisen. 

Forutsetningene for et godt oppgjør er til stede.

Vigdis Mathisen, forbundsleder

Men det er to ting som virkelig bekymrer henne. Det er de nye TBU-tallene for prisvekst som kom 10. mars, og de økonomiske konsekvensene av krigen i Ukraina. Hun mener det er vanskelig å se at dette ikke skal slå inn på et vis. Dette er bakteppet i årets lønnsoppgjør.  

Mange av våre medlemmer opplever at de har mindre penger i lommeboken.

Vigdis Mathisen, forbundsleder

– Å få på plass økonomien blir det mest krevende i årets lønnsoppgjør. Nå foreligger resultatet av frontfaget, men vi må ta hensyn til at mange av våre medlemmer opplever at de har mindre penger i lommeboken enn tidligere. Vi kan ikke forhandle om strømprisene, men vi blir nødt til å sikre våre medlemmer en kjøpekraft de kan leve med. Det er ikke bare energiprisene som øker. Det gjør også råvareprisene som igjen fører til store prishopp på helt nødvendige matvarer, understreker Mathisen. 

HØYERE LØNNSVEKST 

De siste 10–15 årene har finansnæringen gjennomgått et stort kompetanseskifte. Nå ansettes det mange spesialister med høy kompetanse. Siden de er ettertraktet i arbeidsmarkedet, kommer de inn med en høy startlønn, mens lavlønnsgrupper fases ut. Det trekker den målte lønnsveksten opp.  

– Finans Norge har laget en ny rapport om frontfagets rolle i finansnæringen. Her er de enige med oss i Finansforbundet om at kompetanseskiftet forklarer en høyere lønnsvekst i finans. Men vi er ikke blitt enige om hvordan effekten av kompetanseskiftet skal beregnes i lønnsoppgjøret. Det må vi finne en løsning på så raskt som mulig, påpeker forbundslederen. 

Hun er glad for at arbeidsgiverne nå innser at kompetanseskiftet i finansnæringen og strukturelle endringer, påvirker lønnsveksten. Hun tror at effekten av kompetanseskiftet har vært større enn det som er beregnet i tidligere lønnsoppgjør. Derfor ser hun frem til å finne gode løsninger for hvordan effekten av kompetanseskiftet skal måles i lønnsoppgjørene fremover.   

TO STRIDSTEMAER 

Årets tariffoppgjør er et hovedoppgjør der hele Sentralavtalen ligger på forhandlingsbordet. Historisk har Finans Norge og Finansforbundet vært uenige om to viktige temaer i Sentralavtalen: Hvem skal omfattes av avtaleverket og hvor høyt skal taket være i lønnsregulativet? 

– Det er slik at høytlønnede utenfor vårt lønnsregulativ er med i TBUs lønnsstatistikk, selv om de ikke er en del av vårt forhandlingsområde. Dette trekker naturlig nok opp rammene for lønnsveksten til våre medlemmer, som feilaktig blir fremstilt som lønnsvinnere. Denne misforståelsen må vi rydde oppe i. Derfor må avtaleverket og lønnsregulativet inkluderer flest mulige av de ansatte i våre næringer. Jeg mener Norge er godt tjent med et organisert arbeidsliv. Da bør det også være i arbeidsgivernes interesse å utvide omfangsbestemmelsen og lønnsregulativet. 

FÆRRE SENIORGODER 

Fjerning av seniorgoder har vært et hett tema i tarifforhandlingene i flere år.  

– Burde ikke partene bli enige om å legge forholdene til rette for at de ansatte kan stå i stilling også etter fylte 64 år, i tråd med regjeringens erklærte politikk?   

– Jo, selvsagt. Derfor må vi gjøre det attraktivt å fortsette i arbeidslivet. Det gjør vi ved å beholde seniorgoder som én ukes ekstra ferie med lønn fra fylte 60 år og én time kortere arbeidsdag med lønn etter fylte 64 år.  

Mathisen peker på at nå kommer årskullene som skal jobbe lenger enn til 67 år. I finansbransjen er det fullt mulig å arbeide til du er 70 år, men forbundslederen er bekymret for at alt for mange går av tidlig i 60-årene.  

Årets tariffoppgjør mellom Finans Norge og Finansforbundet starter 20. april. Forbundet forhandler også med hovedorganisasjonen Virke og arbeidsgiverorganisasjonen Spekter. Her kan du lese resultatet og status i disse oppgjørene: Lønnsoppgjøret i Virke, Spekter og Finans Norge (Finansforbundet.no)

Alt du ønsker å vite om lønnsoppgjøret (Finansforbundet.no)