Det er dystre fremtidsutsikter som Finanstilsynet presenterer i Finansielt Utsyn i juni. I Norge og flere andre land er økonomien nå preget av høy aktivitet og lite ledige ressurser, men utsiktene for verdensøkonomien og norsk økonomi er imidlertid svært usikre. Forstyrrelser i forsyningskjedene, blant annet som følge av koronapandemien og krigen i Ukraina, har svekket vekstutsiktene og bidratt til kraftig økning i prisveksten globalt. Sentralbanker i flere land har satt opp styringsrentene og varslet ytterligere rente­økninger. Utsikter til svakere økonomisk vekst i kombinasjon med vedvarende høy inflasjon har skapt frykt for stagflasjon, skriver Finanstilsynet i en pressemelding.

BETYDELIG BOLIGPRISFALL?

Høy gjeld i norske husholdninger og høye eiendomspriser utgjør de viktigste sårbarhetene i det norske finansielle systemet. Husholdningenes gjeldsbelastning er høy både historisk og sammenlignet med andre land. Nær hele gjelden har flytende rente eller rente med kort bindingstid.

– Mange husholdninger har svært høy gjeld i forhold til inntekten og boligens verdi.

Morten Baltzersen, Finanstilsynet

– Mange husholdninger har svært høy gjeld i forhold til inntekten og boligens verdi. Disse er sårbare ved inntektsbortfall, økte utlånsrenter og boligprisfall, sier finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen.

Boligprisene i Norge har økt mye over lang tid, og prisnivået er vesentlig høyere enn før pandemien. Lav rente over lang tid har vært en vesentlig årsak til boligprisveksten. En kraftig renteøkning kan utløse et betydelig fall i boligprisene.

NEGATIVE RINGVIRKNINGER

– Dersom mange husholdninger må redusere sine kjøp av varer og tjenester samtidig, kan det få store negative ringvirkninger i økonomien og det finansielle systemet, sier Baltzersen.

Prisene på næringseiendommer i Norge har steget mye over mange år og er nå svært høye.

– En sterk renteoppgang eller vesentlig økte risikopremier kan føre til betydelig prisfall på næringseiendommer og økt kredittrisiko for bankene, sier Baltzersen.

ØKT DIGITAL KRIMINALITET

Risikoen for digital kriminalitet er økende. Under koronapandemien og i forbindelse med krigen i Ukraina har de sentrale foretakene i den finansielle infrastrukturen vist at de har god beredskap, men trusselbildet er i stadig endring. Tette koblinger i det finansielle systemet øker faren for at enkelthendelser sprer seg, rammer flere aktører og fører til finansiell ustabilitet.

SOLIDE BANKER

Lønnsomheten i de norske bankene er god, og bankenes tap på utlån har vært lave i 2021 og så langt i 2022. Bankene har i hovedsak opprettholdt soliditeten og har marginer til gjeldende kapitalkrav.

Finanstilsynets stresstest av soliditeten i norske banker viser at norske banker kan bli hardt rammet dersom verdensøkonomien går inn i en lengre periode med høy inflasjon, renteoppgang og lavere økonomisk vekst.  I stresscenarioet svekkes husholdningenes økonomi kraftig, bedriftenes inntjening rammes hardt, og bankenes tap på utlån til ikke-finansielle foretak og husholdninger øker sterkt. Kapitaldekningen i bankene faller betydelig. Nesten halvparten av bankene bryter de regulatoriske kravene til ren kjernekapital i løpet av stressperioden.

FAKTA: STAGFLASJON

Stagflasjon er en periode med stagnasjon i den økonomiske veksten, kombinert med høy inflasjon. Andre symptomer på stagflasjon kan være økende arbeidsledighet eller nedgangstider i økonomien. (Kilde: Wikipedia)