– Dette er ikke et ideologisk prosjekt for Rabobank. De gjør det fordi de tjener penger på det. De mener at dette er fremtiden, og de vil ligge fremst, sier miljøøkonom og bærekraftkonsulent Marie Storli.

Er det ett råd hun skal komme med til norske banker, er det å etablere egne avdelinger for sirkulær økonomi – etter modell fra Rabobank.

– Hvis det stadig er nye saksbehandlere som møter de sirkulære foretakene, kan jeg skjønne at det er vanskelig å forstå forretningsmodellen. Men hvis det er de samme saksbehandlerne som tar seg av sirkulære lånesøknader, vil de opparbeide seg kunnskap og innsikt i de sirkulære forretningsmodellene, sier hun.

– Det er en stor utfordring at sirkulære bedrifter ikke får lån, fordi bankene ikke skjønner potensialet som ligger i den sirkulære strukturen.

Marie Storli

MANGLER KOMPETANSEN

Storli har bidratt til rapporten «Finansnæringens rolle som pådriver for sirkulær økonomi» som Finansforbundet og Circular Norway ga ut i vår.

I arbeidet med rapporten klarte hun ikke å finne norske banker som har egne avdelinger med sirkulær kompetanse.

– Hvis en aktør bestemmer seg for å bli best på dette i Norge, er det ikke vanskelig å ta en ledende posisjon, sier hun.

Rapporten inneholder et sirkulært veikart for finansnæringen. Forslaget om egne bankavdelinger for sirkulær økonomi er med i veikartet. Veikartets forslag om sirkulære mulighetsskapere er også inspirert av Rabobank. Siden 2014 har Rabobank organisert Circular Business Challenge, et program der bedrifter med sirkulære ambisjoner kan dele ideer og løsninger. Hittil har over 50 bedrifter fått hjelp til å realisere ideene sine gjennom programmet.

NORGE LANGT BAK

Her hjemme har regjeringen som mål at Norge skal bli et foregangsland innen grønn, sirkulær økonomi. Skal det skje, har vi en lang vei å gå. Mens Nederlands økonomi er 24,5 prosent sirkulær, er den norske bare 2,4 prosent sirkulær, ifølge «Circularity Gap Report Norway» utarbeidet av Circle Economy og Circular Norway.

– Norske myndigheter må tørre å sette konkrete mål for hvor sirkulære vi skal bli, de må følge det opp ved å måle utviklingen år for år. Videre må de selv begynne å leve etter sirkulære prinsipper ved å investere i sirkulære løsninger og bruke innkjøpsmakten sin, sier Circular Norways leder for strategi og forretningsutvikling Alexander Christiansen.

MYNDIGHETENE SATTE KURSEN

I 2016 satte Nederland sitt mål om å bli 50 prosent sirkulær innen 2030 og 100 prosent sirkulær innen 2050. Deretter laget de krav og planer for ulike bransjer i samarbeid med bransjene selv.

– Dette satte kursen for bankene. De så behovet for å utvikle de produktene og tjenestene som faktisk trengtes for å få til overgangen fra lineær til sirkulær økonomi, sier Christiansen.

Det konkrete prosentmålet er også blitt et nyttig verktøy for de bankene som er pådrivere for sirkulær økonomi, forklarer Marie Storli.

– De jobber aktivt opp mot myndighetene for å få endret skattetrykk og reguleringer og bruker 50 prosentmålet som en brekkstang, avslutter hun.