I år er det 200 år siden Norges første sparebank, Christiania Sparebank ble etablert. Sparebankstiftelsen DNB har markert jubileet med en bok som ser på fenomenet med sparebankenes tradisjon med å gå gi gaver til allmennyttige formål.  

– Noe av det som overrasket meg mest gjennom arbeidet, er hvor viktig sparebankene selv har syntes denne gavetradisjonen er, og hvor sterkt de i lange perioder har prioritert det, sier forfatter og førsteamanuensis i økonomisk historie ved Høgskolen i Innlandet, Lars Fredrik Øksendal. 

Selve boklanseringen ble holdt på historisk grunn i sparebankens gamle lokaler i Oslo sentrum, som nå er arrangementshuset Sentralen. 

Betalte for legen og vannverket  

Boka føler gavetradisjonen gjennom de siste 200 årenes skiftende tider, både for samfunnet og bankene. I 2020 utgjorde tildelinger fra sparebanker og sparebankstiftelser 2,3 milliarder kroner. 

Allerede på 1840-tallet ble det å gi gaver til allmennyttige formål i lokalsamfunnet en viktig del av sparebankenes virke. Hva ga de gaver til? Øksendal begynner foredraget med å komme med tre eksempler. Som at Mosjøen ville stått uten lege dersom Vefsn Sparebank i 1895 ikke hadde trådt til å betale legen for å holde seg hjemme og ikke dra på Lofot-fiske. I 1892 kom Nordahl Rolfsens lesebok for folkeskolen ut for første gang. Vaale Sparebank betalte 421 kroner og 20 øre for at Vestfoldbygda Våle fikk 540 eksemplarer. Så var Kongsberg som i 1877 sto uten vannverk etter at frosten tok de gamle vannrørene. Kommunen hadde ikke nok penger. Da trådte Kongsberg Sparebank til og betalte 60 000 kr, det vil si mer enn halvparten, av det nye vannverket.  

Bankene fylte et tomrom det offentlige ikke klarte å fylle med sine begrensende midler

Lars Fredrik Øksendal

– Disse tre gav historiene belyser nytten disse gavene hadde for lokalsamfunnet, hvordan bankene fylte et tomrom det offentlige ikke klarte å fylle med sine begrensende midler. De inngikk i et samarbeid og spleiselag, ofte med kommunen, sier Øksendal.  

Ga identitet til lokalsamfunnet  

I 1814 var det 450 bygdesparebanker i Norge. Det at byenes beste menn ga bidrag var avgjørende for etableringen. Bygdebankene var med å gå identitet til lokalsamfunnet. Mange opplevde at banken tilhørte bygda og de som bodde der, Øksendal kaller det et «emosjonelt eierskap». Det ga også sparebanken et sterkt grep om kunden som ble forsterket ved at de ga penger til alt fra kirker til bokutgivelser. 

Det å gi gaver er også en form for maktutøvelse

Lars Fredrik Øksendal

– Det å gi gaver er også en form for maktutøvelse, og gaver skaper usynlige maktbaserte bånd mellom mennesker. Å gi gaver sier hvilket bilde en ønsker å gi av seg selv og hva en oppfatter som viktig.  

Sparebankene eier seg selv

 
Hva er en sparebank i norsk kontekst? Det er ett av spørsmålene forfatteren tar opp. Kjernen i tradisjonen til norske sparebanker er selveid egenkapital uten eiere som forventer utbytte. Det er også en viktig forklaring på hvorfor bankene begynte å gi gaver, rett å slett for å ha noe å bruke overskuddet på.  

– Finnes det lignende eksempler på sparebankenes givertradisjon andre steder? 

– Jeg har sammenlignet Norge med Sverige og Danmark. De norske sparebankene skiller seg klart ut med å ha denne sterke gavetradisjonen.  

Bankenes storhetstid for å gi gaver strakk seg fra 1870-tallet fram til 1. verdenskrig. I 1914 hadde Norge Europas sterkeste sparebanker. I gjennomsnitt ga de fem største bankene halvparten av overskuddet til gaver i perioden, ingen ga så mye som Trondheim med sine 65 prosent.  

Etter storhetstiden kom forfallet. Egenkapitalen sank på grunn av ulike forhold; fra krisen på 1920-tallet til inflasjon under og etter verdenskrigene og høyere beskatning. Bedre sto det heller ikke til med bankkrisen på 1980- og 90-tallet. 

 
Ny vekst i Sparebankstiftelsene  

– Her kunne historien sluttet, men noe skjer, sa Øksendal under foredraget. Så viser han fram en sterkt stigende kurve fra 2003 og fram til i dag.  
– Vi er nå inne i en vekst uten like, tilbake til nivåene i 1914.  

I dag har vi rundt 30 sparebankstiftelser. De er blitt til som et resultat av at egenkapitalen måtte plasseres et sted når bankene fusjonere. Forløperen til Sparebankstiftelsen DNB kom allerede i 2002, mens det i 2009 ble allmenn adgang til å etablere sparebankstiftelser. Med etableringen av stiftelsene øker også gavene.  

– På sitt beste kan en si at sparebankstiftelsene er som en sandkasse for å prøve ut ting, de kan være mye modigere enn staten når det gjelder å prøve ut nye initiativ. De bidrar til at samfunnet blir mer mangfoldig, og gir mye støtte til frivillig kultur og idrett. 

Fra maskingevær til A-media 

– Hva er den merkeligste gaven du har vært borti?  

– Like før 1. verdenskrig ga flere sparebanker maskingevær for å styrke de lokale regimentene.  

– Og den mest imponerende? 

– Det at Sparebankstiftelsen DNB kjøpte A-Media i 2016 for å sikre stabilitet for lokalavisene.  

Kort fortalt var ordningen slik at Sparebankstiftelsen DNB ikke skulle eie mediekonsernet, men etablerte en ny, selveid stiftelse slik at aviskonsernet fikk en stabil eier.