I det store forskningsprosjektet WellDebt har Christian Poppe og kolleger fra OsloMet identifisert tre hovedgrupper av forbrukere med langvarige og uhåndterlige betalingsproblemer.

– Det er de som alltid har hatt lav inntekt. Ofte er disse rammet av sykdom av forskjellig art. Så kommer de som i utgangspunktet var psykisk syke. Den tredje gruppa rammes på grunn av sterkt lånefinansierte livsstil. Til tross for at de utgangspunktet, pådrar flere seg psykisk uhelse etter hvert, sier Poppe.

Etter intervjuet med Finansfokus skulle Poppe direkte til departementet for å spille inn gjeldsrammedes situasjon og behov til det store prosjektet Fremtidens innkreving, som er en ambisiøs transformasjon av statlig innkreving og for tiden det største digitaliseringsprogrammet i Norge.

– Det norske regimet for innkreving av må ta hensyn til psykisk helse, sier Poppe.

DYBDEINTERVJUER

Prosjektet WellDebt har dybdeintervjuet 26 såkalt utsatte forbrukere med langvarige betalingsproblemer.

Forskeren sier at skyldnerne som er intervjuet klarer seg veldig dårlig i det norske innkrevingsregimet.

– De drives fra skanse til skanse. Mange klarer ikke å forklare saken sin. De har ikke noe å forhandle med. De føler seg misforstått og ender i en evig runddans mellom kreditorer og NAV, sier han.

Han mener at NAV får problemer med disse skyldnerne fordi livshistoriene er så sammensatte.

– Mange behov for psykologhjelp.

Men da er vi ifølge Poppe framme ved et av hovedproblemene. Psykologene tar ikke opp de økonomiske problemene, og eller har ikke noe verktøy for å bidra til at pasienten får hjelp av ekspert som forstår seg på gjeldsproblemer. Og, ikke minst, finansbransjens rådgivere har ingen trening for å identifisere kunder som har behov for annen hjelp for å løse sine betalingsproblemer enn den hjelpen en bank kan bidra med.

– Jeg mener ikke at psykologen skal bli økonomisk rådgiver, men slik det er i dag har hen ingen formell rolle når det gjelder å bidra til at økonomiske problemer blir behandlet.

Poppe mener at over halvparten av de som havner i en gjeldsordning sliter med sykdom, og ofte psykisk.

BER OM PAUSEKNAPP

Seniorforsker Poppe var en av innlederne under et seminar om uhåndterlig gjeld og psykisk sykdom som nylig ble holdt i Oslo. Der var også privatøkonom og direktør personmarked i BN Bank, Endre Jo Reite.

Vi bør kunne gjøre mer enn bare å si ja eller nei. At vi når vi sier nei kan gi råd og veiledning om hvor kunden skal gå.

Endre Jo Reite, BN Bank

Sistnevnte kom med et helt konkret forslag.

– Når vi avdekker at en kunde har betalingsproblemer, så burde det vært mulig å melde til namsmannen at vi er i dialog med kunden for å finne en løsning.

Det Reite vil unngå er at kreditorene umiddelbart starer et kappløp for å komme først i køen når et lønnstrekk iverksettes. I stedet vil han han et «moraturium».

– Det kunne for eksempel være et tre måneders moratorium der myndighetene kunne si til kreditorene at “meld gjerne inn lønnstrekk og hva dere vil, men det tar vi i ordnede former når vi har fått inn alt”.

Reite er, på vegne av banknæringen, opptatt av å forberede bransjens forståelse for kunder som ikke finner løsninger i vanlige banksystemer.

– Vi må forstå mer av skjebnene til de vi At vi må forstå mer av skjebnene til de vi automatisk avslår i dag, sier Reite.

Som flere andre på seminaret er Reite opptatt av at dyrtid og renteoppgang vil føre med seg en bølge av betalingsproblemer framover.

– Det blir veldig lett at vi gir avslag til alle vi ikke kan hjelpe, mens vi kanskje burde tatt mer tak i hva de bør gjøre for å unngå å havne i en håpløs situasjon, sier han.

Hva gjør at folk tar ukloke økonomiske valg? Dette er et av kjernespørsmålene Reite mener bankfolk må lære seg å stille.

– Vi bør kunne gjøre mer enn bare å si ja eller nei. At vi når vi sier nei kan gi råd og veiledning om hvor kunden skal gå, sier han.

EN STØRRELSE PASSER IKKE ALLE

Christian Poppe mer at banker må ta både større ansvar og større risiko. Men først og fremst understreker han behovet for et regime som beskytter skyldnerne bedre.

Han mener at dagens regime er alt for sterkt rettet inn mot en ide om at «one size fits all», som til syvende og sist forverrer situasjonen for hardt rammede.

– Systemet er for lite nyansert. Våre intervjuer viser at det legges for mye ansvar på individuelle, sårbare skyldnere. Det er for få tilgjengelige løsninger, sier Poppe.