Lavere straff for ranerne
Hålogaland lagmannsrett har redusert straffen for de to ranerne som overfalt og ranet Tove Aas i sitt hjem i Korgen i Nordland 12. august 2014. Nå slipper hovedmannen unna med to år i fengsel, mens medhjelperen må sone i ett år og seks måneder. Likevel anket hovedmannen straffeutmålingen til Høyesterett.
TEKST: SVEIN ÅGE ERIKSEN FOTO: SVERRE CHR. JARILD
MOSJØEN: Dommen mot de to gjerningspersonene forelå allerede to dager etter at ankebehandlingen var avsluttet i Hålogaland lagmannsrett. Her var det innkalt en jury på 10 personer for å svare på hovedspørsmålet om begge ranerne var skyldige i grovt ran. Hovedpersonen, en 28 år gammel mann fra Oslo, ble funnet skyldig i grovt ran, mens hans medhjelper, en 27 år gammel kvinne fra Oslo ble funnet skyldig i simpelt ran. Straffen for hovedpersonen ble redusert fra to år og tre måneder til fengsel i to år, mens straffen for kvinnen ble redusert fra to år og tre måneder til ett år og seks måneder. De dømte hadde også anket størrelsen på oppreisningserstatningen, men disse ankene ble forkastet. Ranerne ble dømt til å betale Tove Aas en oppreisningserstatning på 120 000 kroner.
ANKET TIL HØYESTERETT
Lagmannsretten mente tingrettens utgangspunkt for straff er noe for strengt ut fra rettspraksis. Ved straffeutmålingen la retten lagt spesiell vekt på at begge ranerne tilsto ranet, at de har lagt tidligere rusproblemer bak seg og at det har gått lang tid siden ranet ble utført.
Straffeutmålingen er for lav
Straffen for medhjelperen ble satt lavere, fordi hun ikke deltok i planleggingen av ranet og ikke tidligere er straffedømt for vinningskriminalitet og forsøk på grovt ran slik hovedmannen er. Derfor konkluderte lagmannsretten med at medhjelperen dømmes for simpelt ran og ikke grovt ran. Men siden ranet ligger nært opp mot grovt ran, gir det ingen stor reduksjon i straffen.
På vegne av hovedmannen anket advokat Einar Grape straffeutmålingen på to års fengsel til Høyesterett, men anken ble forkastet med denne begrunnelsen: «Høyesteretts ankeutvalg finner enstemmig at verken avgjørelsens betydning utenfor den foreliggende sak eller andre grunner tilsier at anken blir fremmet for Høyesterett, jfr. straffeprosessloven §323. Anken tillates derfor ikke fremmet». Dermed er dommen fra Hålogaland lagmannsrett rettskraftig. Det har ikke lyktes Finansfokus å få en kommentar fra advokat Grape til ankeutvalgets avgjørelse.
ENORMT LETTET
– Etter å ha ventet i hele sommer er jeg enormt lettet over at ankeutvalget i Høyesterett forkastet anken til hovedmannen og at vi endelig kan få satt en sluttstrek i denne saken, sier Tove Aas til Finansfokus. Hennes eneste ønske har hele tiden vært å bli ferdig med saken, slik at hun kan komme seg videre i livet.
– Jeg tenkte ikke at det skulle gå så lang tid fra ranerne ble pågrepet til de ble dømt og jeg legger ikke skjul på at det har vært en vanskelig tid. Det tyngste har vært at jeg måtte slutte i jobben som rådgiver i Helgeland Sparebank på grunn av de store plagene jeg fikk etter ranet. Fortsatt er jeg hele tiden på vakt og tør ikke være alene. Ranet er en opplevelse jeg aldri vil glemme og min livskvalitet er blitt sterkt redusert. Men nå ser jeg fremover og får god hjelp og støtte på veien videre, sier Tove Aas.
OVERRASKET OG SKUFFET
Stein Olsvik i Advokatfirmaet Pedersen, Reier & CO AS er oppnevnt av det offentlig som bistandsadvokat for Tove Aas. Han er både overrasket og skuffet over dommen, men er fornøyd med den oppreisningserstatningen som er gitt med basis i tidligere rettspraksis i lignende saker. Han er også glad for at anken ble avvist av Høyesterett.
– Vi tar dommen til etterretning, men synes straffeutmålingen er for lav i forhold til den alvorlige forbrytelsen som er begått. Strafferammen for grovt ran er inntil 12 års fengsel. Etter ranet har Aas fått angstplager og traumer som i betydelig grad har redusert hennes livskvalitet, sier Olsvik. Nå forbereder han en sak om yrkesskadeerstatning for Tove Aas. Bakgrunnen for dette er at Tove Aas ble arbeidsufør etter ranet bare noen år før hun fylte 62 år, og dermed mistet hun retten til opparbeidet AFP-pensjon.