– Det blir en særskatt på kompetanse, sier Bergskaug når det fra 1. januar i år er innført en ekstra arbeidsgiveravgift på 5 prosent for lønnsinntekter over 750.000 kroner. Dette gjelder alle soner.

– Avgiften treffer veldig mange i finansnæringen, spesielt når det gjelder arbeidskraft med spesiell kompetanse. Vi ser at finansnæringen går gjennom et kraftig kompetanseskifte fra klassisk bankkompetanse til en ny type spesialister innen teknologi, annen type digitalisering og bærekraft. Det er medarbeidere med en spesialisert erfaring, og en type kompetanse som i Norge og Europa er høyere gasjert enn klassisk bankkompetanse. Vi står i en internasjonal konkurransesituasjon der de vi konkurrerer med om spesialkompetanse ikke har den samme type særavgift. Skal vi i Norge nå mål for bærekraftig omstilling, frykter jeg at dette er feil vei å gå, sier Bergskaug.

Vi står i en internasjonal konkurransesituasjon der de vi konkurrerer med om spesialkompetanse ikke har den samme type særavgift.

Geir Bergskaug, adm.dir., Sparebanken Sør

Han sitter også i hovedstyret i Finans Norge og er i tillegg styreleder i Sparebankforeningen. Han bekrefter at temaet er hyppig diskutert i begge fora.

NÆRMERE 25 PROSENT

– Finansnæringen er også pålagt 5 prosent finansskatt på toppen av arbeidsgiveravgift for alle ansatte. Med 14 prosent arbeidsgiveravgift som det er i de fleste soner, og 5 prosent ekstra arbeidsgiveravgift på lønninger over 750.000 kroner, nærmer vi oss 25 prosent avgift på å ha folk i arbeid. Jeg synes det er urimelig høyt, sier Bergskaug.

– Skal vi lykkes som land, må vi sørge for konkurransekraft. Det synes jeg ikke dette legger opp til.

Bergskaug påpeker at siden arbeidsgiveravgiften også gjelder for lønnskostnader utenom direkte lønn, eksempelvis pensjonssparing, slår den økte arbeidsgiveravgiften inn langt tidligere enn 750.000 kroner i direkte lønn. Grunnlaget for avgiften er summen av arbeidsgivers ytelser av rapporteringspliktig kontant lønn, naturalytelser og pensjonsinnskudd til den enkelte ansatte.

– Vi snakker om et sted på 600.000-tallet.

– HØY TOTALSKATT

Bergskaug sier at Sparebanken sør nå må betale ekstra arbeidsgiveravgift for mange ansatte, uten at han vil tallfeste hvor mange det dreier seg om. Han legger til at ekstrakostnaden for banken blir på «noen» millioner kroner.

– Myndighetene må se etter nye inntekter, kan økt arbeidsgiveravgift på høye lønninger tross alt være et sted å hente inntekter uten at konsekvensene blir for store?

– Finansnæringen har en høy totalskatt, en tredel av skatten i privat sektor kommer fra finansnæringen. Det er ingen tvil om at vi over tid er høyt skattet. Vi er på en smertegrense.

Målet til myndighetene er at økt arbeidsgiveravgift skal bringe inn 7,7 milliarder til statskassen for å kjøle ned arbeidsmarkedet. Bergskaug håper ordningen blir faset fort ut igjen:

– Det eneste positive jeg kan si om dette, er at det er signalisert at det er midlertidig. Er det snakk om ett år med økt arbeidsgiveravgift, skal vi kunne leve med det uten store konsekvenser. Blir det langvarig, frykter jeg at det kan bli ødeleggende. Det er viktig at løftene blir fulgt opp. Legger vi inn ytterligere kostnader, vil vi over tid måtte gjøre grep for kostnadseffektivisering. Da kan vi risikere og måtte se på bemanningssiden.

FRYKTER REDUKSJON AV ANSATTE

Hovedtillitsvalgt i Finansforbundet i Sparebanken Sør, Jan Erling Tobiassen, mener man må være forsiktig med å øke skattetrykket på ansatte. Han frykter utviklingen kan være en driver for å redusere antall ansatte med lavere kompetanse, moderate og lave lønninger.

– Dersom ekstraavgiften er rent midlertidig, så er det kanskje greit nok. Hvis ikke, vil det kunne være en driver på en utvikling som er negativ for ansatte, spesielt på lavere lønninger, og den distriktsprofilen vi har i dag. Det er nok primært andre strategiske veivalg som påvirker bemanningen, men det kan være en driver for å redusere på ansatte med lav kompetanse og moderate lønninger, skriver han i en e-post.

– Et sted vil det bli press for å redusere kostnader, fordi man ønsker å levere høy ek-avkastning og innfri eiernes forventninger om utbytte og kursoppgang. Økt avgift på høye lønninger betyr økte kostnader for bedriften. Reduksjonene vil ramme der det er lettest å kutte. Det betyr den arbeidskraften som lettest kan bli overflødig ved generell effektivisering og digitalisering. Noe som igjen betyr press på kontorstruktur og økt sentralisering, påpeker Tobiassen.

MÅ TENKE ANNERLEDES

På kort sikt frykter han ikke økte utgifter vil påvirke lønnsforhandlinger:

– Rammen for frontfagene styrer lønnsdannelsen.  Bankens totale kostnadsnivå blir nok ikke så påvirket at det får betydning for lønnsdannelsen. Vi opplever heller at rammene blir for trange til at vi kan være så konkurransedyktige på lønn som vi må være. Vi har utfordringer med å rekruttere fagspesialister, utfordringer på likelønn og det å holde på god kompetanse.

Den hovedtillitsvalgte mener man må tenke annerledes om man skal skattlegge finansnæringen:

Jeg tror at bankenes solide resultater og ambisjoner om høye ek-avkastning kan virke litt provoserende på mange.

Jan Erling Tobiassen, hovedtillitsvalgt, Sparebanken Sør

– Vi ser at banksektoren leverer gode resultater og har høye ambisjoner om egenkapitalavkastning. Jeg tror at bankenes solide resultater og ambisjoner om høye ek-avkastning kan virke litt provoserende på mange. Det er godt mulig at bankene med rette kan tåle økt beskatning og at det vil oppfattes rimelig av samfunnet. I det tilfellet mener jeg at skatten må innrettes på en annen måte, enten gjennom en annen generell og konstruert avgift, økt selskapsskatt eller skatt på høy ek-avkastning, om mulig.

BURDE AVVENTET SKATTEUTVALGET

Dag Arne Kristensen, leder Politikk og organisasjon i Finansforbundet, mener man burde avvente diskusjonen etter skatteutvalgets arbeid som har høringsfrist 15. april.

– Vi synes lite om at denne ekstra skatten er løsrevet fra helheten som skatteutvalget har vurdert. Vi er i gang med diskusjonen rundt skatteutvalgets forslag og dette burde være en del av den diskusjonen. Det er lite gjennomtenkt. Finansnæringen har allerede fått en ekstra finansskatt på 5 prosent. De ansatte koster allerede næringen 5 prosent ekstra, så kommer denne ekstra arbeidsgiveravgifter på toppen. Det blir dobbel beskatning. Det er en urimelig ekstrabeskatning av kompetansearbeidsplasser i finansnæringen, og også kompetansearbeidsplasser i andre næringer, mener Kristensen.

Det er en urimelig beskatning av kompetansearbeidsplasser i finansnæringen

Dag Arne Kristensen, avdelingsleder, Finansforbundet.

– Finansbransjen har lyktes med å kombinere folk med kompetanse med gode løsninger. Vi ønsker å sikre gode arbeidsplasser kombinert med god teknologi, sier Kristensen.