Klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) og stortingsrepresentant Mathilde Tybring-Gjedde (H) deltok i en paneldebatt på et godt besøkt medlemsmøte 20. april i regi av Finansforbundet og Naturviterne. Målet med møtet var å øke kunnskapen om og drøfte konsekvensene av innføringen av den nye naturavtalen i Norge.  

BÆREKRAFTIG FORVALTNING 

Innen 2030 skal all natur forvaltes bærekraftig og 30 prosent av jordens land og hav skal bevares. Det er kjernen i den nye globale naturavtalen som alle verdens land vedtok i Montreal før årsskiftet. Norge vil på ingen måte bli uberørt. I 2021 vedtok EU-parlamentet og landene EUs klimalov. I klimaloven heter det at EUs utslipp skal reduseres til netto null senest i 2050, og at målet gjelder alle sektorer og dekker alle klimagasser, ikke bare CO2. 

Den nye naturavtalen vil begrense nedbyggingen av natur og gripe inn i alle deler av det norske samfunnet. 

Espen Barth Eide, statsråd, Arbeiderpartiet 

– Den nye naturavtalen vil begrense nedbyggingen av natur og gripe inn i alle deler av det norske samfunnet. Vi nordmenn har vært vant til å tenke på natur som noe uendelig både til lands og til havs. Nå har vi en biomangfoldskrise og det vil tvinge oss politikere til å legge betydelige begrensninger på bruken av natur for å nå målene i den nye naturavtalen, sa klima- og miljøministeren til en lydhør forsamling. 

Han pekte på at veibygging og bygging av fritidsboliger er de to viktigste kildene til nedbygging av natur i Norge. I fjor høst sendte regjeringen ut en veileder for hyttebygging å sikre en bærekraftig lokalisering, utbygging og bruk av fritidsboligene. Når det gjelder veibygging vil det i større grad bli aktuelt å gjenbruke deler av dagens veinett for å spare naturen. Det vil være bra for klimautslippene, bra for naturen og bra for økonomien. 

VERDIEN AV NATUR  

-Vi har en naturkrise som er like alvorlig som klimakrisen. Det er ikke slik som mange tror at de tiltakene vi setter inn på klimakrisen automatisk også gjelder for naturkrisen. I mange økonomiske regnskap blir verdien av natur satt til null, men nå er vi nødt til å få et mer bevisst forhold til verdien av natur, understrekte klimaministeren. 

Han pekte på at det er like viktig å ha et naturregnskap som et klimaregnskap, men det er mye mer krevende å regne på verdiene av natur enn å regne på klimagassutslipp.  

GRØNN BOK 

I regjeringsplattformen heter det at klima- og miljø skal være en ramme rundt all politikk. Lenge før naturavtalen startet regjeringen arbeidet med å lage et naturregnskap. Regjeringens klimastatus og -plan legges frem hver høst i Grønn bok samtidig med statsbudsjettet. Planen inneholder regjeringens klimabudsjett, men mangler foreløpig mål for hvor store utslipp hver sektor kan tillate.  

Regjeringen og klima- og miljøminister Espen Barth Eide har deltatt aktivt i utformingen av den nye naturloven. Til neste år kommer en egen stortingsmelding om oppfølgingen av naturavtalen i Norge. Her kommer det flere konkrete verktøy for hvordan arbeidet med naturloven skal følges opp.  

– Jeg er helt enig i at det er bra å lage en egen stortingsmelding om naturavtalen. Det som blir krevende er hvor langt regjeringen kan gå med reguleringer og offentlige tiltak som spesielt vil ramme kommunal sektor. Når vi vet at 82 prosent av landarealet i Norge ikke er vernet, så blir det en vanskelig balansegang, sa stortingsrepresentant Mathilde Tybring-Gjedde (H). 

BYGG KOMPETANSE 

Forbundsleder Vigdis Mathisen hadde en tydelig utfordring til politikerne: 

Vi må bygge kompetanse på klima og miljø på en slik måte at folk forstår hva vi egentlig prater om. 

Vigdis Mathisen, forbundsleder, Finansforbundet.

– Vi må bygge kompetanse på klima og miljø på en slik måte at folk forstår hva vi egentlig prater om. Hvis de ikke gjør dette, så får vi ikke folk med oss. Det kommer mange nye krav på klima og miljø som alle vil merke ganske godt. Da må folk ha så mye kunnskap at de skjønner hvorfor kravene kommer. Derfor er det så viktig å få bygd opp en solid bærekraftkompetanse i det norske samfunnet, understreket Mathisen. 

Hun ønsket også at vi snakker og samhandler i klima- og miljøspørsmål på tvers av sektorene og på en slik måte at 99 prosent ikke ramler av. Bart Eide var helt enig med forbundslederen i at vi kommer til å trenge mye mer faglig kompetanse på tvers av sektorene. Han viste til at taksonomien har gjort livet enklere, men den må også gjenspeile naturens tålegrense. Det er viktig ellers er det en reell risiko for at alle bare er opptatt av klimautslippene. Hittil har vi bare vært vant til å forsyne oss av naturressursene og å gjøre det smartest mulig. 

MANGLER ARBEIDSKRAFT 

Stortingsrepresentant Mathilde Tybring-Gjedde (H) pekte på at den aller største utfordringen i Norge er mangel på arbeidskraft. Det vil hindre utvikling og hvordan vi lykkes med den grønne omstillingen. Hun viste til at Høyre har foreslått en times ekstra naturfag i Grunnskolen, fordi naturfagkunnskapen er ganske svak.  

– Vi trenger også mer bærekraftkompetanse inn i de ordinære studieløpene. Økonomistudenter må sette seg inn i taksonomien, bærekraftsrapportering, risikoanalyse og prising. De må kunne gi råd til kundene som står overfor store omstillinger neste årene. 

Det er veldig viktig for eksisterende arbeidskraft hvordan vi rigger etterutdanningen best mulig. 

Mathilde Tybring-Gjedde, stortingsrepresentant, Høyre. 

Tybring-Gjedde understreket at det er veldig viktig for den eksisterende arbeidskraften hvordan vi rigger etter- og videreutdanningen best mulig. Det må være mulig å ha familie, stå i jobb og kombinere kortere modulbaserte etter- og videreutdanningskurs, for eksempel innen taksonomi.  

– Da Høyre satt i regjering startet de kompetansereformen som er et program i åtte bransjer. Jeg har merket meg at finansnæringen ønsker et program for bærekraft i finans. Hele poenget med bransjeprogrammet er å gi makten til partene i arbeidslivet, slik at de kan bestille det de trenger hos utdanningsinstitusjonene. Det må være desentralisert og nettbasert og mulig å gjøre ved siden av jobb, påpekte stortingsrepresentanten.  

NYE KURSTILBUD 

Finansforbundet har i flere år tilbudt stipend, studier og kurs til sine medlemmer. BI har to heldigitale kursserier som er spesielt tilpasset finansbransjen; bærekraftig finans og ledelse under konstant endring. Til høsten setter de opp et nytt bachelorkurs i bærekraftig risikostyring som gir 7,5 studiepoeng. De lanserer også to kurs på 15 studiepoeng; bachelorkurset Digital Compliance og masterkurset Responsible AI Leadership. 

Fremover vil forbundet tilby kurs og videreutdanning innen kunstig intelligens, Blockchain, anti-hvitvasking, digitale penger, cybersikkerhet, grønn finans, compliance og endringsprosesser. I samarbeid med DigitalNorway arrangerer de også læringsreiser om data, KI, skytjenester og bærekraft. 

Les mer om forbundets studietilbud: finansfokusv2.stage.dekodes.no  

FAKTA Naturavtalen  

Naturavtalen ble vedtatt i Montreal i desember 2022. Målet er at minst 30 % av land og hav på jorden skal bevares innen 2030 og all natur skal forvaltes bærekraftig. Den har også en gjennomføringsmekanisme med flere elementer som baserer seg på Norges forslag. I avtalen er det også et mål om at 30% av naturen som i dag er ødelagt skal restaureres innen 2030, og de rike landene har gått sammen om et globalt mål om 200 milliarder dollar i naturfinansiering fra alle kilder, hvorav 20 milliarder dollar av dette skal være overføringer fra industriland til utviklingsland innen 2030. (Kilde: Regjeringen.no) 

Se opptak av medlemsmøte 20. april om naturavtalen og grønne investeringer.