Stortingets finanskomité har gitt sin innstilling til Prop. 13 L, om foreslåtte endringer i finansforetaksloven. Blant sakene på agendaen var bestemmelser rundt utdeling fra utjevningsfondene til Sparebankene.  EBA mener at finansforetak, der utjevningsfondet er vesentlig mindre enn grunnfondskapitalen, gradvis må bygge opp kapital i utjevningsfondet.

– Hvis man tar EBA sin kritikk på alvor, er det jo slik at det kan gjøre egenkapitalbevisene mindre attraktive som investeringsinstrumenter enn det de er i dag. EBAs utgangspunkt er at all egenkapital skal være likestilt både ved fordeling av utbytte og tap. De ser en skjevhet der egenkapitalbevisene vil ta en mindre andel av tapet, sier sjeføkonom Sven Eide til Finansfokus.

EBA mener det må lovendringer til for at egenkapitalbevis fortsatt skal kunne godkjennes som ren kjernekapital. Denne kritikken var blant temaene som var oppe til vurdering da Finanskomitéen skulle gi sin innstilling til foreslåtte endringer i finansforetaksloven.

I løpet av prosessen har kommet en del innvendinger mot EBAs vurdering, og Eide påpeker at det er på den bakgrunnen Finansdepartementet også har foreslått en gradvis tilnærming. Han hilser utsettelsen av vedtak i denne saken velkommen:

– At det ble en utsettelse er bra. Da får Sparebankutvalget gjøre den jobben det er satt til, og kan sette dette i en større kontekst. Det er langt mer hensiktsmessig enn å se på EBA-kritikken isolert. Om man derimot hadde valgt å gå for departementet sin variant der man kommer EBA i møte, tror jeg skadevirkningen ville vært begrenset. Forslaget var ikke den mest inngripende løsningen, og bankene ville over tid kunne bygget opp kapital.

KAN GI INCENTIVER TIL Å BLI AKSJESPAREBANK

– Dersom det kommer krav om at utjevningsfondet skal økes, kan det være et incentiv til å gå den veien flere sparebanker allerede har gjort, nemlig å bli en aksjesparebank. Her finnes det bare dårlige løsninger. Men det er også en dårlig løsning å ikke gjøre noe, da det er i strid med EU-regelverket. Som en del av EUs indre marked er Norge pliktet å følge reglene, men man må jo utforske mulighetsrommet her, og se på hva som er mulig innen rammene som er der, sier Eide.

Egenkapitalbeviset gir eierrett til bankens eierandelskapital, og en forholdsmessig rett til bankens overskudd. Samtidig har egenkapitalbevis-bankene også et grunnfond. Dersom Egenkapitalbeviskapitalen som investorene har eierrett til går først tapt dersom grunnfond og utjevningsfond først er tapt. Samtidig, om bankene må bruke profitten på å polstre opp grunnfondet, vil det bety det mindre utbyttekroner til  investorene. Eierskap i egenkapitalbevis-banker som må pumpe overskuddet inn i grunnfondet over lang tid kan dermed bli mindre attraktivt.

– Jeg anser ikke at forslaget innebærer et utbytteforbud, men utbytte vil ikke på samme måte kunne opprettholdes gjennom dårligere tider ved å trekke på utjevningsfondet, sier Eide.

Et annet unikt trekk ved egenkapitalbevisene, er at investorenes innflytelse er mer begrenset i egenkapitalbevis-sparebankene enn i aksjonærbanker. Dermed er oppkjøp av egenkapitalbevis-sparebanker vanskeligere, og forutsetter en enighet. Dette «oppkjøpsvernet» kan være i spill dersom egenkapitalbevisene blir mindre attraktive som investeringsinstrumenter, og banker heller velger å bli aksjesparebanker for å ha god tilgang på kapitalmarkedene.

– Dersom oppkjøpsvernet faller tror jeg først og fremst på en sammenslåing av norske aktører. At vi kan se noe aktivitet fra utenlandske aktører utelukker jeg ikke, men her er det mange faktorer som spiller inn, sier Eide.

MENER EBA FEILTOLKER REGLENE

Finans Norge og Sparebankforeningen er blant de som har kommet med innspill under høringen. De mener EBAs uttalelser gir et unyansert og trolig feilaktig inntrykk av hvordan det norske regelverket fungerer, og av hva som er en korrekt anvendelse av kapitalkravsforordningen i forhold til sparebanker.

Administrerende direktør for Sparebankforeningen, Therese Riiser, er også lettet over at en enstemmig Finanskomité har gått imot Finansdepartementets forslag.

– Dette var som vi hadde håpet. Vi er veldig glade for at dette skjer, og mener det er veldig viktig. Forslaget grep rett inn i Sparebankutvalgets mandat, og i en slik sak mener vi at vi må se på helheten i kapitalstrukturen i sparebankene. Det er Sparebankutvalgets oppgave, sier Riiser når Finansfokus ringer.

Innvendingene fra Finans Norge og Sparebankforeningen var at lovforslaget er basert på Det europeiske banktilsynets (EBA) tolkning av EU-regelverket. Denne tolkningen mener Sparebankforeningen og Finans Norge er feil.

ØNSKER EN VURDERING FRA DEPARTEMENTET

– Nå sender finanskomiteen ballen tilbake til Finansdepartementet og det pågående arbeidet i Sparebankutvalget. Utvalgets mandat er omfattende og fristen kort. Sparebankforeningen mener derfor det ville være klokt av finansministeren å presisere overfor utvalget at det må gjøre sin egen, selvstendige tolkning av EU-regelverket, sier Riiser.

Hun understreker at om vi skal endre norsk lov, kan det ikke herske tvil om det juridiske grunnlaget for å gjøre endringene, slik Sparebankforeningen mener er tilfellet nå.

– Så betydningsfulle endringer som dette må være basert på vurderinger fra norske myndigheter, og berørte parter må forstå vurderingene som ligger til grunn. Ansvaret for dette ligger i Finansdepartementet, og det er et ansvar som verken kan eller bør delegeres, sier Riiser.

– Dette var en enstemmig innstilling. Det betyr at vi har en tverrpolitisk anerkjennelse av sparebanksektoren, og det må politikerne ta med seg når de skal legge til rette for en mangfoldig banksektor, avslutter hun.