Bærekraftdirektør Kristian Ruth i finansbransjens organisasjon Finans Norge sier det er flere grunner til at banker må jobbe tett med kundenes bærekraftmål framover.

Det handler blant annet om at bankene prøver å finne ut hvor eksponert de er mot utslipp av klimagasser, det vil si hvor mye utslipp de er med på å finansiere. Dermed handler det om å forstå fremtidig risiko så godt som mulig.

En viktig grunn for å snakke med kundene om utslipp, og dessuten lansere krav som kundene må oppfylle, er at nye regler om bedrifters rapportering av utslipp er like om hjørnet.

– Før sommeren forventer vi at det kommer en stortingsproposisjon for gjennomføring av bærekraftsrapporteringsdirektivet. Dette vil legge føringen for hvem som skal rapportere hva og når, sier Ruth.

Regelverket som er på gang, vil dermed innføre EUs regler om bærekraftrapportering i norsk lov.

VIL OMFATTE TUSENVIS

– Vi forventer at for regnskapsåret 2025 vil det være så mange som 1700 norske bedrifter som må rapportere. For 2024 er det ikke mer enn mellom 50 og 100, sier bærekraftdirektøren.

Kravene vil fases inn og gradvis omfatte flere og flere. De vil etter hvert omfatte så vel mindre noterte bedrifter som unoterte familieselskaper.

– Ikke minst er samtalene bankene har med kundene viktig for at bankene skal forstå sin egen risiko. Det kommer til å komme mer bærekraftinformasjon på markedet, og bankene kommer til å bruke denne blant annet for å gjøre kredittvurderinger av utlån og for å overholde egne regulatoriske rapporteringsforplikter, sier Ruth.

Men pr. i dag er det ikke helt lett å få tak i informasjonen.

TALLMANGEL

– Bransjen har en stor utfordring når det gjelder å få inn dataene. Aktørene er ofte avhengig av å bruke gjennomsnittstall for hele sektorer. Det kan være ok for å beregne en portefølje, men ikke egnet for å finne reelle tall for en enkelt kunde.

Ruth nekter ikke for at rapporteringskravene kan bli tunge for bedriftene, særlig de mindre.

– Vi må unngå at belastningen gjør fordelene ved å være en stor enda større, derfor er det viktig at vi gjør rapporteringskostnadene så små som mulig, og ikke minst unngår at næringslivet må rapportere samme data til mange forskjellige aktører, inkludert myndigheter, kunder og oppdragsgivere.

For bankene vil imidlertid rapporteringen bli en kilde til mer fullstendig kunnskap om egen risiko ettersom overgangen til netto null-samfunnet fortsetter.

UTSLIPPSJEGER OG SPARRINGPARTNER

Erlend Flakstad leder ESG-arbeidet innen business banking i Nordea.

Sammen med ni andre rådgivere, som har fått frikjøpt tid til å delta i Flakstads ESG-gruppe, driver han noe som fremstår som en slags bærekraft-terapi overfor bedriftskundene. 

ESG står for «Environmental, Social and Governance» og kan oversettes med miljø, sosiale forhold/rettigheter og selskapsstyring.

Det er ikke alltid lett å følge med i svingene når EU-regelverket skal innføres i norsk lov, og målet er at det ikke skal gå saktere her enn hos EU-medlemmene.

LETER ETTER STORE UTSLIPP 

Flakstads oppgave er å støtte et team av bærekraftspesialister, som i neste ledd jobber direkte ut mot kundene og rådgiverne. 

– Bærekraft favner bredt, vi jobber mye sammen på tvers i Nordea for å være en god sparringspartner for kundene våre på dette temaet, ifølge ESG-rådgiver og Finansforbund-medlem Flakstad.

Landleder Flakstad forholder seg til bedrifter i smb-segmentet over hele landet. Nordea deler landet i syv regioner; nord, vest, sør, øst, Oslo pluss sjømat og eiendom.

FOKUS PÅ STORE UTSLIPPERE

– Akkurat nå jobber vi mye med de kundene som har de største utslippene.

– Hvordan finner dere dem?

– Det er ikke lett, for vi har fortsatt veldig lite data tilgjengelig på kundene, fordi rapporteringen ikke er på plass bortsett fra for de aller største selskapene.

Derfor tyr Nordea til det Flakstad det han kaller proxyberegninger, som kombinerer flere kilder for å komme fram til et anslag. 

– Vi prøver å bli kjent med hvor kundene står, sier han.

UTSLIPP PÅ KUNDESIDEN 

Nordeas plan for å nå netto null i 2050 er helt avhengig av det arbeidet Flakstad og hans team gjør. For å kunne gjennomføre ambisiøse kutt fram til 2030, og så videre mot netto null i 2050, må Nordea, som andre, fremskaffe fakta om utslipp de finansierer, ikke bare utslipp de selv står for i det daglige. 

– Det ville jo i så fall vært våre egne eiendeler og driften av dem pluss noen flybilletter, sier Flakstad. Som eksempel peker han opp mot himlingen i atriet i Nordeas hovedkvarter på Majorstua, hvor vi sitter, og fullfører resonnementet med å slå fast at 99 prosent av utslippene kommer fra kundesiden.

Men å levere data blir ikke like lett for alle.

– Rapporteringen blir krevende for mange. Det er ikke alle som har ressurser til å følge opp kravene, sier han.

JOBB FOR IDEALISTER

Flakstad understreker at det viktigste for Nordea er å forsikre seg om at kundene beveger seg i riktig retning, men at banken likevel ikke lager selve planene om utslippsreduksjon for selskapene.  

– Det handler om dialog. Vi prøver å svare på spørsmål, og vi stiller spørsmål og diskuterer beregninger over reelle utslipp, sier han.

– Det høres uoversiktlig og vanskelig ut. Hva er dine motiver for å velge denne karriereveien?

– Det er spennende å jobbe i bank og finans, men det kan være vanskelig å finne oppgaver som er interessante nok hvis du har en idealistisk side. Dessuten kommer jo bærekrafttematikken til å bli viktigere og viktigere for alle som jobber i bank, ikke minst for kunderådgiverne og mine medarbeidere som er ute og snakker stadig mer om bærekraft 

 Han legger til at det er lett å glemme at bærekraft ikke bare handler om utslipp og klima. 

– De sosiale sidene får mer og mer oppmerksomhet, og kommer, ved siden av miljøaspektene, til også til å bli viktigere framover. 

– Er det lett å få tak i folk som vil jobbe med dette? 

– Ja, det har ikke vært vanskelig. Vi merker at det er lett å finne erstattere, dersom noen skal videre til andre jobber. 

FAKTA

EUs regler om rapportering av bærekraft ligger i bærekraftdirektivet fra 2022, forkortet CSRD (Corporate Sustainability Reporting Directive).

Reglene innføres gradvis.

•              Store norske foretak av allmenn interesse (som har utstedt omsettelige verdipapirer som er opptatt til handel på et regulert marked) med gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret på over 500 skal rapportere fra regnskapsåret 2024.

•              Så følger «øvrige store foretak», som rapporterer fra og med regnskapsåret 2025.

•              Fra 2026 skal små og mellomstore noterte foretak også rapportere.