– Det er dyrt å drive bank. Spørsmålet bransjen hele tiden spør seg er hvordan vi kan hente ut mer synergier?

Vi er på DNs Penger og teknologikonferanse. PWCs Lars Erik Fjørtoft har fått i oppdrag å se i spåkulen og komme med noen velbegrunnede tanker om hvordan finansbransjen vil påvirkes av ny teknologi og reguleringer fremover.

MANGE FUSJONER

– Det er veldig mange fusjoner nå, ikke bare blant bankene. Vi ser at også flere felleseide selskaper slås sammen. Rundt om i landet spør bankledere seg om hvordan de skal kunne samarbeide for å ta ut større gevinster. Kapitalkrav, stadig flere reguleringer og ny teknologi driver kostnadene i været. Løsning er mer standardisering på hvordan man betjener kunder. Mobilbankene er svært like hverandre. De har samme innloggingsløsninger, efakturaer går på tvers av bankene. Det er lik teknologi som ligger bak. Også regulatorisk stilles det de samme kravene til alle. Det er dyrt og vanskelig å være annerledes og nyskapende, sier Fjørtoft, som venter at fusjonene fortsatt vil prege bransjen.

 Mobilbankene er svært like hverandre

Lars Erik Fjørtoft, PWC

– Blir enden på visa at SpareBank 1 og Eika slås sammen, og blir det en Sparebanken Norge. Det vet vi ikke, sier Fjørtoft, som tror det til slutt vil være 20-25 banker i Norge.

I dag er det 110 banker i Norge og 18 filialer av utenlandske banker, ifølge en oversikt fra Finans Norge.

FELLES TEKNOLOGI

De aller fleste banker har nå sine kjernebanksystemer hos Tieto Evry. Det er effektivt for næringen.

– Det gjør det lettere å ta inn compliance og nye krav som kommer. Samtidig er det skummelt at stort sett hele bransjen er avhengig av en leverandør, sier Fjørtoft, som ble overrasket da Evrys planer om å skille ut bankoperasjonsdelen og børsnotere denne ble stoppet.

– Her kunne vi fort sett at bankene gikk sammen for å kjøpe operasjonsdelen av Evry. Det kunne vært en naturlig utvikling der banken selv fikk kontroll over denne infrastrukturen. Alt handler om å få ned transaksjonskostnadene. En løsning er mer felles infrastruktur og flere sammenslåinger, sier Fjørtoft.

KI TILSYN

Ingen tek-spåmann kommer utenom kunstig intelligens (KI).

– KI kommer for fullt. Også spørs det hvordan det tas opp av markedet. Men det vil påvirke de fleste deler av virksomheten. Fra svindelhåndtering til onboarding. Det vil massivt påvirke hvordan tjenester blir levert i markedet. Og det blir til det bedre, sier Fjørtoft, og viser til 13. mars som en ny merkedag. Da vedtok EU en AI-act, som skal regulere bruken av kunstig intelligens. Disse kravene skal være virksomme i løpet av et par år.

– Denne reguleringen vil treffe finans veldig hardt. Hvilket organ som skal føre tilsyn blir viktig for næringen. Det vil være en stor fordel at Finanstilsynet tar seg av dette. Jeg håper og tror vi kan få et finanstilsyn som er offensive på næringens vegne i å ta i bruk ny teknologi. Datatilsynet vil kjempe en annen sak, sier Fjørtoft.

MER REGULERINGER

Fjørtoft tror også vi får store endringer på betalingsområdet.

– Apple åpner kanskje opp sin digitale lommebok. Det kan gjøre mye for Vipps. Samtidig kommer PSD3, der politikerne skal tvinge frem innovasjon. Her skal man sikre at betalingssystemene åpner i en helt annen grad enn nå. Dette vil påvirke konkurransesituasjonen i Europa. Det er også på gang et helt nytt oppgjørssystem i regi av den europeiske sentralbanken, som vil sikre sømløst og umiddelbart oppgjør mellom ulike valutaer. Jeg håper at også Norge henger seg på dette. Det vil fjerne hindre som ulike valutaer innebærer og åpne for utfordrere som Vipps.