BERGEN: Systemutviklerne Janne Ringdal og Tord Grytting deltok på temadagen nylig der universell utforming av de digitale tjenestene sto i sentrum. Primus motor for prosjektet var UX-researcher Vibeke Storvik.
– Universell utforming av digitale tjenester er noe vi har hørt om helt siden vi satt på skolebenken, sier Tord Grytting.

– Nå fikk vi oppleve de barrierene som kundene har, helt personlig, og det ga oss et annet perspektiv og en annen innsikt i de utfordringene som mennesker kan ha i møte med digitale tjenester. Vi fikk mye større sympati for dem, og det økte også graden av hvor seriøst vi tar tematikken i jobben vår, helt klart, sier han.

– Alle tolv øvelsene gjorde inntrykk på meg, men aller mest den hvor vi skulle illudere leddvansker/artrose. Vi måtte ta på oss hansker som ga støt i hendene, samtidig som vi skulle prøve å åpne en konvolutt. Det var svært vanskelig, og da kan man jo se for seg hvordan det er å navigere på en smarttelefon med en slik lidelse, framholder han.

De ansatte fikk prøve seks forskjellige briller som illustrerte ulike synshemminger.

– Det å registrere at man så vidt ser skjermen, gir jo et sterkt inntrykk av hvordan enkelte har det foran pc-en, sier Grytting.

Alle kan bli rammet

Janne Ringdal synes det var tankevekkende at de ulike hindrene de testet ut, faktisk kunne ramme henne selv, om enn for en kortere tid.

– Alle og enhver kan bli syk eller skadet i en begrenset periode, knekke en arm eller miste synet midlertidig. At det også kan skje meg, var en virkelig aha-opplevelse, sier hun.

Ringdal synes det var skremmende å bli helt blindet med tørkle foran øynene, og så skulle spise.

– Da skjønte jeg virkelig i hvilken grad jeg tar synet mitt for gitt. At en så helt hverdagslig øvelse som å spise og drikke blir så vanskelig, ga veldig stort inntrykk. Jeg følte meg hjelpeløs og ga fort opp å bruke kniv og gaffel, for eksempel. Det var tryggere å bruke fingrene, da kjente jeg i hvert fall hva jeg puttet i munnen.

IT-teamet har regelmessige møter hvor digital inkludering blir diskutert og en ansatt har fått dette som spesialområde.

– Som en direkte konsekvens av temadagen har vi blitt enda flinkere til å lage gode testrutiner for digital inkludering. Miljøene som skal teste våre produkter gjør det nå med retningslinjer om at løsningene skal kunne brukes av alle, på ulike enheter som pc, nettbrett og mobil, sier Ringdal.

Vibeke Storvik forteller om en ansatt som sto fram som dyslektiker, og bidro til mye kunnskap om den gruppen.

– Vi fikk mye informasjon om hvor vanskelig det er å komme seg gjennom lange tekster og hvor fysisk sliten man kan bli av det. Nå tenker vi nøye gjennom hvorvidt det er nødvendig med en lang tekst, for eksempel i e-post og tekstmeldinger til kunder, sier Storvik.

Samarbeid om sikkerhet

Vibeke Storvik brenner for universell utforming av digitale tjenester og står i spissen for prosjektet Digital inkludering i banken.

Nå etterlyser hun mer samarbeid blant tjenesteleverandører innen bank, forsikring, helsetjenester, skatt, ja kort sagt alt som mennesker i Norge er nødt til å ha tilgang på. Hun ønsker også retningslinjer for sikkerhetsløsninger som legges oppå ellers veldig gode nyvinninger for digitale brukere med barrierer. Økende grad av svindel forsterker bruken av slike sikkerhetslag.

– Det finnes eksempler på at oppstartsselskaper har laget utmerkete løsninger som øker tilgangen for grupper med digitalt utenforskap. Men det hjelper lite når man legger et lag oppå med visuelle sikkerhetsløsninger som blir en sperre igjen. Hvis du har nedsatt syn og skal gjennom oppgaver ala «finn bildene med trafikklys på», så er du like langt, påpeker Storvik med et sukk.

Beholder kontorer

– Er det langsiktige målet en hel-digital Sparebanken Vest?

– Nei, i konsernet vårt har vi Bulder bank som er hel-digital, men for Sparebanken Vest sin del kommer det aldri til å skje. Vi har 36 lokalkontorer i dag, hvor kundene kan ha fysiske møter med rådgiver, og man kan også ringe inn. Vi vil fortsette å være en bank for kundene våre i alle livssituasjoner.

– Like fullt ønsker vi at alle som er i stand til det, tar i bruk digitale tjenester.

De fleste klarer de å hjelpe til å klare seg digitalt.

–  Universell utforming av de digitale tjenestene har vi arbeidet med siden retningslinjene kom i 2013. Men i løpet av det siste halve året har vi jobbet bredere og gjort mer, med blant annet bevisstgjøring av alle ansatte. Nå har vi en digital inkluderingssupporter i hvert team, og forbedringene kommer på løpende bånd, sier Storvik.