Bærekraftdirektør Guro Elgheim Sivertsen i SR-Bank understreker at en bank ikke lever i isolasjon, og i realiteten er en del av næringslivets infrastruktur.

– Det er jo næringslivet og bedriftene som tar investeringsbeslutningene, og setter sin egen kurs, sier Elgheim Sivertsen.

– Ser SR-Bank på seg selv som en gjenspeiling av samfunnet, økonomien og næringslivet, og derfor ikke egentlig kan være en aggressiv aktør i kutting av utslipp i prosjekter dere er involvert i?

– Spørsmålet ditt nærmer seg et av hovedspørsmålene for bærekraftsarbeidet. Dette er også noe vi diskuterer mye internt, svarer SR-Banks bærekraftdirektør Guro Elgheim Sivertsen.

Likevel sier hun at det er viktig at banken tar standpunkt, og signaliserer sine forventninger overfor kundene.

KONKRETISERINGSJOBB

For tiden jobber banken med å “konkretisere sine forventninger”.

– Vi er i en fase med informasjonsinnhenting, hvor vi blant annet arbeider med et krav om energimerking av bygg i forbindelse med finansiering, ikke minst for å skaffe kunnskap om utslippene på eiendomssiden av porteføljen vår.

Banken kommer til å stille strengere krav til kunder med bygg som får lav energimerking.

– Det samme gjelder for klimaregnskapet, hvor vi har begynt å hente inn data fra de største kundene våre, for å få kartlagt hvor de ligger, sier Elgheim Sivertsen.

“Det er jo næringslivet og bedriftene som tar investeringsbeslutningene, og setter sin egen kurs.”

Guro Elgheim Sivertsen, SR-bank

 SR-Banks ambisjon er å være “kundens allierte i omstillingen”. Tanken på å vende ryggen til kunder eller bransjer er fremmed for banken.

 – Vi ønsker ikke å ekskludere bransjer eller enkelt-kunder, men heller jobbe sammen med kundene for omstilling, sier bærekraftdirektøren.

Hun peker på at bankens omstillingsplan opererer med såkalte «porteføljemål» for utslippstunge bransjer innen 2030.

Planen innebærer at utslipp fra shipping skal reduseres med 55-65 prosent mot 2008-nivået. Olje og gass skal ned 50 prosent fra 2005-nivået og næringseiendom skal ned 44 prosent fra 2021-nivået.

– Dersom en kunde skulle ha et utslippsnivå som ligger over vår utslippsbane vil det være naturlig med en dialog om forventninger, og for eksempel jobbe fram en energioppgradering, for å bidra til bedre energieffektivitet.

VURDERER IKKE UTSLIPP

– Har utslippshensyn kommet inn i bankens vurdering av konkrete prosjekter?

 – Nei, men for enkelte kunder i enkeltbransjer vil det være en naturlig del av dialogen, selv om vi ennå ikke har utarbeidet et rammeverk for hvordan slike vurderinger skal gjøres. Vi driver jo med risikostyring. Og det er jo en del av helhetsbildet.

– Men hvis det er snakk om et fossil-prosjekt som krever mange år før det kan produsere, så må jo en vurdering av økonomien i prosjektet når disse årene har gått gjøres?

– Ja, det må jo selvfølgelig komme inn, sier Elgheim Sivertsen.

MANGLER BEDRIFTSDATA

– Stemmer det at beregningene av kundenes utslipp, som banken skal rapportere videre til myndighetene ikke gjøres på bedrifts- eller prosjektnivå, men i stedet baserer seg på generelle utslippsberegninger av hele bransjer?

 – Ja, foreløpig baserer vi oss på bransjevise estimater. Og er jo problematisk når man skal jobbe med konkrete mål. Et bransjeestimat forteller oss jo egentlig ingenting konkret om våre kunder. Her er det et arbeid som skal gjøres fra vår side de neste årene med å forbedre datakvaliteten, slik at vi kan bli bedre med å jobbe med utslippsmålene, sier Elgheim Sivertsen

Banken rapporterer hittil for eksempel på utslipp som kommer av innsatsfaktorer i bygging og drift av et gassfelt, men ikke så langt som at banken tar med brenning av gass i et tysk gasskraftverk. Det er jo først når dette tas med at oljebransjens utslippstall virkelig blir høye, og dermed også bankens, siden den bidrar til finansieringen.

BRANSJE I SKVIS

– I overgangsplanen (transisjonsplanen) deres skriver dere at den som er tidlig ute tar risiko for å velge feil løsning. Er det riktig å si at finansbransjen er i en skvis mellom den reelt eksisterende økonomien og samfunnets forventning til kutt i finansierte utslipp?

– Ja, men jeg tror ikke finansbransjen er den eneste bransjen som kjenner på den skvisen. Vi har jo fortsatt våre kredittmodeller. Ut fra dem ser vi jo på prosjekter som kommer inn, både de grønne og de brune. Selv om jeg som bærekraftdirektør skulle ønske at vi forfordelte de grønne prosjektene, så er det jo ikke sikkert at det er økonomisk bærekraftig, sier Elgheim Sivertsen.

Derfor ber også SR-Bank i sin overgangsplan om at myndighetene må bli tydeligere, så bedriftene får en tydeligere retning, og kan vite bedre hvor de skal satse.

– Uten tydeligere politikk og tiltak er det vanskelig for oss å lene oss veldig langt fram. For at vi skal oppnå målene i overgangsplanen er vi avhengig av en rekke faktorer som vi har begrenset mulighet til å påvirke, sier Elgheim Sivertsen.

I et eget avsnitt av bankens overgangsplan beskrives en lang rekke faktorer som er avgjørende for at banken skal nå målene i planen, men som banken har “begrenset mulighet til å påvirke”. Disse omfatter politikk og regler, teknologi, geopolitisk utvikling og behovet for et lengre perspektiv enn kapitalmarkedene normalt jobber etter.

DNB: SIER IKKE NEI TIL KUNDER

DNBs transisjonsplan, som beskriver prinsipper, prioriteringer og virkemidler banken har til rådighet for å nå sine avkarboniseringsmål, slår klart fast at det ikke blir aktuelt å vende ryggen til bedrifter eller bransjer som står for store utslipp av klimagasser.

Banken skal i stedet trappe sine utlån til olje- og gassproduksjon i tråd med avtagende det globale tilbudet, slik det beregnes av Network for Greening the Financial System.

– Dette er ikke et strategisk mål om å forlate sektoren, men snarere en anerkjennelse av at de nødvendige volumene av olje og gass i energimiksen skal avta over tid, ifølge overgangs-, eller transisjonsplanen, sier Line Asker, som er spesialrådgiver innen bærekraft i DNB.