Astrid Bratland, som tidligere jobbet i Ikano Bank og var hovedtillitsvalgt for Finansforbundet, ble ufør da hun var 57 år på grunn av ryggproblemer.

Bratland er fra Svolvær, og har siden ung alder jobbet med tungt fysisk arbeid på fabrikker. Da ryggproblemene ble verre, tok hun utdanning i regnskap og ledelse for å kunne stå i jobb lengre.

LATE UFØRE

Hun opplever mer stigmatisering rundt det å være uføretrygdet nå enn før.

– Uføre framstilles som om de er late. Det at arbeidslivet ikke er tilpasset de som ikke kan jobbe 110 prosent, snakkes det mindre om.

Det er 369 000 uføretrygdede i Norge i dag, og svært få av disse vil komme i jobb igjen.

– En stor andel av de unge uføretrygdede sliter med psykiske problemer, og jeg mener svaret på økningen i unge uføretrygdede kan ligge i måten samfunnet har utviklet seg, sier Bratland.

TAPER PÅ Å JOBBE

Nå engasjerer hun seg i frivillig arbeid, i alt fra å lage prematurtøy til sykehusene, til å jobbe politisk for uføre. Hun har nylig vært i møte med politikere for å snakke om utfordringen med at de som ønsker å jobbe ved siden av å motta trygd taper på det.

Hun er blant annet bekymret over at de praktiske fagene fra grunnskolen er forsvunnet, mens i yrkesfagene på videregående stilles det store krav til teori.

– Jeg var heldig som hadde en arbeidsgiver og en fagforening som støttet meg slik at jeg kunne jobbe så lenge som mulig. Arbeidsglede er et kjent begrep, men det snakkes lite om arbeidssorg. Det er et stort tap å gå fra et arbeidsmiljø til å være hjemme og leve på NAV-støtte.

UFØRETRYGD I 18-ÅRSGAVE

Ingrid Thunem, styreleder i Unge funksjonshemmede, er regelen som bekrefter unntaket. Hun ble ufør da hun var 21 år, men er i dag i full jobb.

– For vi som har en synlig funksjonshemming, er det nærmest slik at en får uføretrygd i 18-årsgave. Men jeg ville ikke sitte hjemme resten av livet.

Hun takker både en støttende familie, en fleksibel arbeidsgiver og nye behandlingsformer for at hun kom seg i utdanning og jobb. Men ikke NAV.

– NAV anser deg som ferdig i systemet når de innvilger uføretrygd, men livet er ikke statisk. For eksempel kan det komme nye behandlingsformer som gjør at du kan jobbe igjen.

Vi trenger en diagnosefri stønad, slik de har i Finland, sier

Johannes Sørbø, seniorrådgiver hos NAV.

Thunem forteller at Norge er blitt kritisert i FN for brudd på funksjonshemmedes rettigheter.

– Vi vet at det er 100 000 funksjonshemmede som er ufrivillig utenfor arbeidslivet. Det må jobbes med holdningene til arbeidsgivere. 

VIL IKKE ANSETTE

Det støtter Johannes Sørbø, seniorrådgiver i NAV. Før sommerferien deltok han på et frokostseminar i regi av Finans Norge om uføreutviklingen i Norge.

– Det vært en voldsom økning i uføre under 30 år, fra 12 000 til 22 000 på ti år. Mange har mulighet til å jobbe noe, for eksempel 30 eller 50 prosent, men problemet er at få arbeidsgivere vil ansette dem.

Sørbø satt sekretariatet til Sysselsettingsutvalget som i 2021 kom med forslag til hvordan få flere i arbeid. Få tiltak er foreløpig iverksatt.

– Ett av forslagene vi kom med var å tilby arbeidsorientert uføretrygd. Ved å gi arbeidsgivere noen insentiver, slik at de tør å ansette de som kan jobbe deltid og i tillegg mottar trygd, kan vi få flere i arbeid. Med stadig økende mangel på arbeidskraft, må vi tenke nytt, sier Sørbø.

UNGE SYKELIGGJØRES

Sørbø mener stønadene for unge er for dårlig tilrettelagt. I dag er arbeidsavklaringspenger (AAP) eneste alternativ til sosialhjelp og steget før uføretrygd. For å få AAP kreves det dokumentasjon av sykdom.

– Dette kan føre til unødvendig sykeliggjøring av mange unge. Vi trenger en diagnosefri stønad, slik som de har i Finland der også unge som ikke har vært i jobb kan motta dagpenger, avslutter seniorrådgiver Johannes Sørbø i NAV.

Fakta:

I Norge er 80,4 prosent av befolkningen i alderen 20 – 64 år i jobb. Gjennomsnittet i EU er
75, 6 prosent, mens i Sverige er 82,6 prosent i denne gruppen i jobb.

369 000 mottar uføretrygd, det utgjør 10,5 prosent av befolkningen i yrkesfør alder.

Knapt 1 av 6 er gradert uføre, det vil si at de jobber i en redusert stilling i tillegg til å motta trygd.

Økningen av uføre er størst blant de yngre. Det er 22 000 uføre under 30 år, og dette er 10 000 flere enn for ti år siden.

Samfunnet taper rundt 6,4 millioner kroner på hver person som blir ufør i 20-årene.

(Kilder: NAV og Eurostat)