Finansminister Siv Jensen vil se nærmere på utformingen av finansskatten, men når dette vil skje blir først avklart i forbindelse med statsbudsjettet for 2019 som legges frem i oktober.

TEKST: SVEIN ÅGE ERIKSEN, FOTO: TORE MEEK/NTB Scanpix

Finansskatten er en del av Stortingets skattereform fra 2016, som kom i forbindelse med Stortingets behandling av Skattemeldingen. Her bestemte Stortinget at det skulle innføres en finansskatt fra 2017. Finansskatten skulle være en skatt på merverdien i finansiell tjenesteyting og ses i lys av at næringen er unntatt merverdiavgift.

Finansministeren bruker for lang tid

Utformingen av skatten er todelt. For det første har finansnæringen fått økt grunnlaget for arbeidsgiveravgift med fem prosent. For det andre har næringen fått 25 prosent skatt på overskudd.

STORE EKSTRAKOSTNADER

Det er spesielt den delen av finansskatten som er knyttet til lønn som har skapt sterk misnøye i Finansforbundet og i finansnæringen. Frykten er at den nye finansskatten spesielt vil ramme arbeidsplasser i finansnæringen i distriktene. Derfor har både forbundet og næringen arbeidet hardt for å få fjernet finansskatt på lønn. De har også fått støtte både fra et flertall i finanskomiteen, regjeringsplattformen fra Jeløya og fra et privat lovforslag fra fire stortingsrepresentanter. Men foreløpig lar endringene vente på seg.

– Vi mener finansministeren bruker for lang tid på å gjøre helt nødvendige endringer i finansskatten. Slik skatten er utformet i dag gir det et ekstra incentiv til å nedbemanne antall ansatte, særlig hos de aktørene som har valgt å satse på personlig service for sine kunder. Vi aksepterer at også vår næring må ta ansvar å betale vår rettmessige andel skatt til felleskapet, men vi mener det er konkurransevridende å øke lønnskostnadene i en næring som er i en meget tøff konkurransesituasjon, sier avdelingsleder Dag Arne Kristensen i Finansforbundet som heller ønsker at Finansdepartementet jobber videre med en moms-modell for finansnæringen.

INNRØMMER SVAKHETER

Finansminister Siv Jensen på sin side innrømmer at dagens modell for finansskatten har svakheter.

– Jeg er enig i at finansskatten i dag har enkelte svakheter, men jeg er trygg på at den norske finansnæringen vil klare å betale finansskatt og fortsatt levere gode tjenester til norske forbrukere og til næringslivet.

Finansskatten har enkelte svakheter

Hun viser til regnskapstall for 2017, som er det første året med finansskatt, viser at norsk finansnæring er solid. For eksempel viser tall fra SSB at banker, finansieringsselskaper og kredittforetak i fjor økte sine samlede resultater etter skatt med 6 mrd. kroner, til om lag 55 milliarder kroner. Flere sparebanker er blant de som har meldt om god lønnsomhet i 2017.

Siv Jensen mener det derfor er for tidlig å fastslå hvordan finansskatten har påvirket næringen, men tallene for 2017 indikerer at de negative virkningene av skatten ikke bør overdrives.

– Jeg mener at det er for tidlig å konkludere med om det vil være hensiktsmessig samlet sett å avvikle lønnskatteelementet i finansskatten. Det vil heller ikke være mulig å ha dette godt nok utredet til å legge frem forslag til endringer i 2019-budsjettet. Derfor vil jeg advare mot forslaget slik det er formulert av forslagsstillerne. Jeg er imidlertid enig i at det må arbeides videre med sikte på å forbedre dagens modell for finansskatt, og dette er departementet i gang med.

UVENTET DRAHJELP

Nå kan kritikerne til den nye lønnsskatten få uventet drahjelp. Et utvalg ledet av professor Erling Hjelmeng har undersøkt like konkurransevilkår for offentlig og private aktører i lys av EØS-lovgivningen. Selv om rapporten ikke har vurdert finansiell aktivitet særskilt, vil rapportens vurderinger også gjelde for offentlige finansinstitusjoner som driver økonomisk aktivitet. Finansdepartementet vil nå ha dialog med ESA før de kan trekke konklusjoner om hvilke tiltak som eventuelt må gjennomføres for å oppfylle Norges forpliktelser.

– En eventuell endring av innretningen av finansskatten bør ta hensyn til de avklaringene som vil komme i forbindelse med oppfølgingen av saken med ESA etter Hjelmeng-rapporten. Før de EØS-rettslige sidene ved en forhøyet finansskatt på overskudd er nærmere avklart, vil jeg ikke anbefale at en slik skatt vedtas i Stortinget, sier finansminister Siv Jensen.

Hun viser til at det også vil være uheldig for finansnæringen dersom det vedtas endringer i eksisterende finansskatt uten nødvendige utredninger i forkant, med den mulige konsekvens at ordningen må vurderes og endres igjen. De nødvendige avklaringene vil trolig ikke kunne komme på plass tidsnok til at regjeringen kan legge frem forslag til endringer til statsbudsjett for 2019.