Bare seks prosent av de ansatte i finansnæringen i Norge er innvandrere mot 15 prosent i andre næringer. Seks prosent innvandrerandel er veldig lavt, sier Karin Thorburn.

Tekst: Amalie S. Nærø, Sverre W. Bjørnholt, Claude R. Olsen, Tellef Øgrim, Magne S. Otterdal

Foto: Gorm K. Gaare

SSB-tallenes tale er klar.  Antall utlendinger ansatt i norske banker og finansbedrifter tilsvarer seks prosent av samtlige ansatte, eller bare i underkant av 3 000 personer.

Professor i finans ved NHH, Karin Thorburn, mener at mangel på inkludering rammer både høgskolen og studentene, og dermed også norsk næringsliv. Hun mener dette er en vesentlig debatt som utfordrer både fagmiljøet ved NHH og ikke minst finansnæringen.

– Hovedproblemet ligger hos arbeidsgiver. Det er mange flinke internasjonale studenter som ikke får jobb i Norge etter at de har tatt en mastergrad i finans på NHH. Til tross for at de ønsker å bli i Norge, må disse studentene til sist søke seg jobb i andre land, sier Thorburn.

LAV INNVANDRERANDEL

Finansfokus har kikket nærmere på statistikken. Den viser at innvandrerandelen i finans og forsikring har økt fra 2008 til 2017, fra 3,0 prosent til 5,5 prosent. Men fortsatt ligger sektoren langt under andre næringer. I alle næringer sett under ett økte innvandrerandelen av de sysselsatte fra 10,0 prosent i 2008 til 16,4 prosent i 2017.

Det viser statistikken «Sysselsatte etter kjønn, alder, innvandrerkategori, landbakgrunn og næring (SN2017)» til Statistisk sentralbyrå (SSB).

Veksten i andelen innvandrere avspeiles også i hvor mange bedrifter som har innvandrere ansatt. I 2008 hadde seks av ti virksomheter innen finans og forsikring ingen innvandrere ansatt. Ni år senere er det fire av ti.

Andelen bedrifter som hadde mer enn 10 prosent innvandrere, er økt fra 6 prosent i 2008 til 16 prosent i 2017.

Det viser SSBs tabell med tittelen «Virksomheter med minst 10 ansatte og ansatte i slike virksomheter, etter statistikkvariabel, næring (SN2017), andel av ansatte med innvandringsbakgrunn, år og landbakgrunn».

SSBs definisjon av innvandrere er personer som er født i utlandet av to utlandsfødte foreldre og fire utlandsfødte besteforeldre og som på et tidspunkt har innvandret til Norge.

BRUKER INNSAMLEDE DATA

SSB samler hvert år i november inn data om andelen sysselsatte i norske virksomheter, inklusive innvandrere. Statistikken kommer ut én gang i året.

Tidligere måtte bedriftene sende inn data til SSB. Det slipper de nå. Fra og med 2015 ble rapportering fra arbeidsgiverne til Navs Arbeidsgiver-/arbeidstakerregister (Aa-registeret) og noen rapporteringer til Skatteetaten og SSB, samlet i en felles rapporteringsløsning kalt a-ordningen.

Ordningen innebærer at SSB får opplysninger om lønn og ansatte direkte fra a-meldingen, i stedet for flere ulike kilder som tidligere. A-meldingen er en månedlig melding fra arbeidsgiver til Nav, SSB og Skatteetaten om ansattes inntekt, arbeidsforhold og forskuddstrekk, samt arbeidsgiveravgift og finansskatt for virksomheten. I tillegg til a-ordningen benytter SSB andre registre, der de viktigste er selvangivelsesregisteret administrert av Skattedirektoratet, registeret over vernepliktige fra Vernepliktsverket og Enhetsregisteret.

– Data om innvandrerbakgrunn, fødeland også videre blir koblet med data fra a-ordningen her i SSB når grunnlaget for denne statistikken blir utarbeidet. Disse innvandreropplysningene bygger blant annet på data fra Folkeregisteret og UDI, sier rådgiver Bjørn Olsen i Statistisk sentralbyrå. Han utarbeider statistikken for sysselsetting blant innvandrere.

I 2012 ga Statistisk sentralbyrå ut en rapport med tittelen “Innvandrerandeler blant ansatte i bedrifter”.  Den er ført i pennen av Erik Herstad Horgen, som i sammendraget beskrev situasjonen slik:

Forskjellene i innvandrerrepresentasjonen er store når vi fordeler etter næring. Vi ser at innvandrere i alt er sterkt overrepresentert innen rengjøring, utleie av arbeidskraft og overnattingsvirksomhet og tilsvarende underrepresentert innen finansierings- og forsikringsvirksomhet samt innen elektrisitet, vann, avløp og renovasjon.

NHH-PROFESSOR UTFORDRER NÆRINGEN

Ved Norges Handelshøyskole i Bergen, NHH, er det blitt avdekket tendenser til at studentmiljøet både faglig og sosialt kan være ekskluderende for mange grupper. Professor i finans ved NHH, Karin Thorburn, mener at mangel på inkludering rammer både høgskolen og studentene, og dermed også norsk næringsliv.

– Dette er en vesentlig debatt som utfordrer både fagmiljøet ved NHH og ikke minst finansnæringen. Hvis ikke ledere innser at verden blir stadig mer multikulturell, kan de ende sittende på sin lille, nasjonale tue, sier Thorburn.

Hun sier det er en styrke å ha ansatte med ulik bakgrunn. Vi lever og arbeider i en stadig mer internasjonal verden. Det er viktig å skjønne, og å forholde seg til, det som skjer utenfor Norges grenser.

– Forskning viser at heterogene team er bedre til å løse komplekse oppgaver. Finansnæringen risikerer å miste viktig kunnskap gjennom å ikke være multikulturell, sier Thorburn.

– Kan man se utviklingstrekk på dette feltet de siste fem årene?

– Det vet jeg ikke. Seks prosent innvandrerandel er uansett veldig lavt.

– Hva er det som hindrer innvandrere i å bli ansatt i norsk finansnæring?

– Norge er et ganske homogent og lukket land. Folk generelt er uvant med å omgås mennesker fra andre land. Det eksisterer en tendens til å velge det man er kjent med. Dermed kreves det mot å ansette noen fra utlandet. Det kan være helt ubevisst, en såkalt “implisitt bias”.