Dersom finansnæringen skal håndtere økt klimarisiko, trenger næringen først og fremst bedre kunnskap og mer relevant informasjon.

Tekst: Svein Åge Eriksen Foto: Morten Brakestad

Like før jul inviterte Norsk Klimastiftelse, Finans Norge, Finansforbundet og Cicero til et godt besøkt frokostmøte i Oslo. Leder av Regjeringens klimarisikoutvalg, siviløkonom Martin Skancke var spesielt invitert for å presentere hovedpunktene i klimarisikoutvalgets rapport som ble lagt frem 12. desember. Ekspertutvalget har vurdert klimarelaterte risikofaktorer og deres betydning for norsk økonomi.

EN GRUNNMUR

Ekspertutvalget ble satt ned for ett år siden og har gjennom NOU 2018:17 levert et omfattende dokument på 264 sider. Rapporten har et eget kapittel om finansnæringens rolle i overgangen til en lavutslippsøkonomi.

– Selv om vår rapport er omfattende, har det ikke vært mulig å omtale alle risikoer. Vi har valgt en bred tilnærming, slik at vi har fått en grunnmur å bygge det videre arbeidet på. Dette er viktig fordi vi skal håndtere klimarisiko i mange tiår fremover, sa utvalgsleder Martin Skancke.

Vi ser nå den raskeste temperaturøkningen i jordens historie

Ett av de sentrale poengene i rapporten er at bedre kunnskap om risiko skal gi bedre beslutninger både i finansnæringen og i samfunnet for øvrig. Derfor beskriver rapporten klimarisiko og hvordan kunnskapen kan bygges ut over tid, slik at beslutningene blir bedre.

DYSTERT BILDE

Skancke presenterte et dystert bakteppe for utviklingen av klimarisiko.

• Middeltemperaturen på jorden har hittil økt med omtrent 1ºC siden førindustriell tid.
• Samlede utslipp av CO₂over tid bestemmer i hovedsak hvor sterk den globale oppvarmingen blir.
• Dersom utslippene fortsetter, vil virkningene bli sterkere, og sannsynligheten for katastrofale klimaendringer øker.

– Vi ser nå den raskeste temperaturøkningen i jordens historie. Vi har allerede passert en grad i økt temperatur. Vi har også dokumentert at det er en klar sammenheng mellom CO2-utslipp og temperatur, men vi vet ikke helt nøyaktig effekten. Denne usikkerheten har stor betydning i et risikoperspektiv, understreket Skancke.

TRE MULIGE SCENARIER

Han presenterte tre mulige scenarierer for hva som kan skje med klimarisikoen i Norge. I det første scenario er vi både flinke og heldige. Norge har en effektiv klimapolitikk som ikke utløser selvforsterkende mekanismer.

I det neste scenariet er vi ikke like flinke, men mer heldige. Politikerne strammer til klimapolitikken for sent og innstrammingen blir veldig kraftig og påvirker balansen i finansmarkedene. Dette kan utløse nedgangstider og en ny finanskrise.

I det siste scenariet er vi verken flinke eller heldige. Norge kommer inn i en bane med stadig økende temperaturer og det tar lang tid før klimasystemet finner en ny likevekt. Summen av historiske klimautslipp vil påvirke vårt klima i flere tiår fremover.

POSITIVT OVERRASKET

Finansnæringen har en sentral rolle i overgangen til en lavutslippsøkonomi. For kort tid siden lanserte næringen et eget veikart for grønn konkurransekraft i finansnæringen. Veikartet beskriver veien til en lønnsom og bærekraftig finansnæring i 2030.

Adm.dir. Idar Kreutzer i Finans Norge var positivt overrasket over hvor konkret og nyttig klimarisikoutvalgets rapport var. Han pekte på at det nå er få bedrifter i finansnæringen som sier at klima er irrelevant i risikosammenheng, men at det er en avstand mellom de bedriftene i næringen som ligger langt fremme og de som akkurat har begynt.

Kreutzer ble utfordret på hvordan finansnæringen kan bidra til å finansiere flere klimavennlige prosjekter for å få fart på omstillingen.

– Vi er ikke en politisk aktør, derfor skal vi heller ikke drive politikk. Det vi skal bidra med er å bygge kunnskap om risiko i våre beslutninger, slik at vurdering av klimarisiko blir en viktig del av den ordinære kredittprosessen for alle produkter finansnæringen tilbyr. Det gjør alle klokt i å ta innover seg, påpekte Kreutzer.