Hvitvasking, smak litt på ordet. Det er et godt ord, noe som gjør skittent rent. Akkurat som å putte klær inn i en vaskemaskin for å få rene, friske, velluktende plagg tilbake etter endt vask. Men bak dette tilsynelatende uskyldige ordet ligger det et mørke. Her bor de som gjemmer seg i skyggene, de som utnytter de svake og som vil bli rike på andres bekostning.

Tekst: Sjur Anda

Penger som skal hvitvaskes, har flere kilder. Du tenker gjerne på svart arbeid, noe som er svært utbredt. Hvem har ikke en nabo eller en svoger eller en bekjent som har benyttet seg av en svart betalt snekker eller vaskehjelp? Men totalen blir stor. Skatt øst anslår at den svarte økonomien tilsvarer rundt 420 milliarder kroner i året. Bare herfra unndras det anslagsvis 150 milliarder kroner i skatt. Smak litt på den summen. 150 milliarder kroner. Det er mange lærerstillinger, kulturbygg eller sunkne fregatter. Verstingbransjene innen svart arbeid er blant annet bygg, renhold, fiskeri og uteliv.

Vår naivitet er også vår akilleshæl

Ofte driver svindlerne og svartjobberne også med annen kriminalitet, som trafficking, svindel og narkotikahandel i tillegg, gjerne som en del av større internasjonale kriminelle nettverk. Dette genererer store summer som må hvitvaskes. For hva er poenget med å ha masse penger, hvis du ikke kan bruke dem?

INN I DEN LEGALE ØKONOMIEN

For at utbyttet fra kriminalitet skal kunne tas i bruk, må pengene integreres i den legale økonomien. Løsningen er å skape systemer der det ser ut som om pengene er skaffet på lovlig måte, samt å skjule deres illegale opprinnelse. Her er finansbransjen en viktig aktør. Her i det naive nord tror man gjerne man er hevet over slike ting. Men vår naivitet er også vår akilleshæl. Norden er pekt på, blant annet av hvitvaskingsjeger Bill Browder, som et gjestfritt miljø for hvitvaskere. Browder har anmeldt Nordea der han peker på transaksjoner på totalt 175 millioner dollar, som har gått til 365 kontoer i Nordeas virksomheter i Sverige, Danmark, Finland og Norge. Men Nordea er ikke alene. Danske Bank-skandalen førte til at konsernsjef Thomas Borgen måtte gå nå i høst. Også småbankene har utfordringer på dette området. I begynnelsen av november fikk Helgeland Sparebank refs fra Finanstilsynet, etter at tilsynet fant at banken hadde manglende kontroll og etterlevelse av hvitvaskingsreglene. (Se egen sak.)

KREATIVE KRIMINELLE

Hvordan skjer hvitvaskingen? Det varierer fra det helt enkle, der man kjøper vinnerbonger på travbanen til avanserte måter, der man har kompliserte selskapsstrukturer, som jobber på tvers av landegrenser.

Eiendom er eksempelvis en attraktiv måte å hvitvaske penger på. Den vanligste metoden er å kjøpe et oppussingsobjekt, for så å finansiere kostnadene knyttet til oppussing med svarte penger. Boligen stiger da i verdi, og selges ofte med fortjeneste, men vil selv med et tap kunne være gunstig for aktøren, siden hovedmålet er å hvitvaske penger. I en sånn prosess kan de kriminelle nettverkene blant annet benytte seg av hjelpere for å manipulere verditakst og skjule pengenes opprinnelse.

Hva er poenget med å ha masse penger, hvis du ikke kan bruke dem?

Fiktive fakturaer er også mye brukt, særlig i byggebransjen. Man får noen til å opprette et momsregistrert foretak under falsk identitet. Foretaket blir så brukt til å sende fakturaer til et samarbeidende selskap  – uten at det i realiteten er blitt gjennomført noe arbeid. Det falske foretaket tar ut pengene i kontanter og gir dem tilbake til selskapet som betalte fakturaen. I tillegg til å få hvitvasket penger, får også det falske foretaket tilbakebetalt moms fra staten.

FALSKE IDENTITETER

Falske identiteter er ett av de kriminelles viktigste verktøy i både svindel og hvitvasking. I dag er det svært enkelt å skaffe seg falsk identitet. Et par søk på internett, så kan du kjøpe et vell av ulike ID-dokumenter, fra pass til førerkort. Med dette i hånden er det enkelt å opprette firmaer som base for svindel og hvitvasking.

NYE REGLER

Etter terrorangrepet i Paris i 2015, der 120 mennesker døde, trappet EU opp arbeidet mot hvitvasking og terrorfinansiering. Det har ført til en rekke regler, der banker, forsikringsselskaper, revisorer og en rekke andre aktører er ilagt en varslingsplikt til myndighetene hvis de ser mistenkelige handlinger som faller inn under reglene. I høst innførte Norge EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv, som utvider det eksisterende regelverket. Nå blir også blant annet tilbydere av spilltjenester underlagt regelverket og varslingsplikten. Lovforslaget tydeliggjør også ansvaret til agenter av utenlandske betalingsforetak for å forhindre hvitvasking, og å underlegge agentene tilsyn.

Nytt i regelverket er også at det kan ilegges store bøter, både til ansvarlige personer og til foretakene. På personnivå er gebyrrammen 44 millioner kroner. Et finansforetak kan ilegges opp til 10 prosent av siste års omsetning. Det er med andre ord et ordentlig ris bak speilet hvis man ikke tar arbeidet mot hvitvasking og terrorfinansiering på alvor. Regelverket skal ytterligere styrkes i årene fremover da EU jobber med både et femte og sjette hvitvaskingsdirektiv. Hvitvaskingsarbeidet er ikke noe foretakene kommer seg unna. Måten dette håndteres på, blir snarere en lakmustest på om bransjen kan sette moral, etikk og regelverk foran egen profitt. For det er ingen tvil om at bransjen også kan tjene, og helt sikkert har tjent, mye penger på å hjelpe de kriminelle.