Norge innfører EUs kapitalkravsregelverk til høsten. Samtidig ser de etter muligheter for å hindre svekkelser av kapitalnivået som er bygget opp. – Det er bra med harmonisering, men vi må ikke glemme bransjens rolle i næringsutvikling, sier Dag Arne Kristensen i Finansforbundet.

Tekst og foto: Sjur Anda

Til høsten vil det norske kapitalkravregelverket bli endret på enkelte punkter. SMB-rabatten blir innført, noe som vil senke kapitalkravene for utlån til små og mellomstore bedrifter, og oppheve det såkalte Basel I-gulvet. Endringene innebærer at soliditetstallene for norske banker blir mer sammenlignbare med utenlandske bankers tall, men vil også føre til at mange banker reelt sett får lavere krav enn i dag.

Finansdepartementet vil hindre uønskede svekkelser av kapitalnivået som er bygget opp i norske banker og vil derfor sende på høring utkast til mulige tilpasninger i de norske kapitalkravene. Endringer i systemrisikobufferkravet og innføring av gulv for risikovekting av utlån med sikkerhet i eiendom kan være særlig egnet for disse formålene.

– Det er bra at det nå blir en harmonisering av regelverkene. De norske aktørene har vært pålagt strengere krav enn konkurrentene. For oss er like rammebetingelser for alle aktørene viktig, sier Dag Arne Kristensen, leder av politisk avdeling i Finansforbundet.

Samtidig er han opptatt av at næringen ikke får reguleringer som vil hemme næringsutvikling og bankenes mulighet til å finansiere norsk næringsliv.

– Finans er en næring for andre næringer. AS Norge er i endring, da håper jeg at soliditetskrav ikke blir altoverskyggende, men at det også tas hensyn til at næringen skal finansiere gode prosjekter, sier Kristensen, og drar frem SMB-rabatten som en bra ting. Det vil være et ekstra incentiv til å prioritere små- og mellomstore bedrifter, men det kommer sent og er nok et eksempel på at man har vært ivrige på å sikre soliditet og mindre ivrige på å sikre rollen til næringen.