Tillitsvalgte merker økt press fra arbeidsgivere som ønsker å innføre avvikende arbeidstidsordninger. Også kompensasjonssatsene er under press. 

Tekst: Svein Åge Eriksen Foto: Sjur Anda 

I dag har tillitsvalgte og ledelsen i 12 bedrifter i finansnæringen inngått totalt 23 særavtaler om avvikende arbeidstid på natt, søndager og/eller helligdager. Første avtale ble inngått i 2010, mens den siste avtalen ble inngått så sent som i mai i år. I tillegg har tre bedrifter inngått avvikende arbeidstidsordninger som en del av bedriftsavtalen.  

Leder av forhandling og kompetanse i Finansforbundet, Anne Cecilie Andresen og spesialrådgiver Tor André Sunde vet hvor skoen trykker. Det er de som tar imot søknadene fra bedrifter som ønsker å utvide arbeidstiden, og det er de som mottar bekymringsmeldinger fra tillitsvalgte.  

FORUTSETTER ENIGHET 

I dag har tillitsvalgte i bedriftene forhandlingsrett på endringer i arbeidstidsordningene lokalt. Det betyr at ledelsen må være enig med de tillitsvalgte om når arbeidstiden skal plasseres og hvordan avvikende arbeidstid skal kompenseres. Dersom ledelsen ønsker å innføre nattarbeid etter klokken 2300 eller arbeid på søndager eller helligdager, må de sende en søknad som må godkjennes av styret i Finansforbundet.  

– Normalarbeidsdagen er definert fra klokken 0800 til 1600. Alt arbeid som skjer utover normalarbeidsdagen skal kompenseres i tid eller penger. Men i en tid da stadig flere ønsker økt fleksibilitet, tøyes grensene for arbeidstid. Våre tillitsvalgte blir møtt med krav om at bedriftene må være tilgjengelige for kundene nærmest 24/7. Vi stiller et stort spørsmål om dette behovet egentlig er så stort som bedriftene hevder. Vi har heller ikke sett dokumentasjon fra arbeidsgiverne på dette, sier Andresen og Sunde. 

Vi har et fleksibelt avtaleverk som ivaretar arbeidsgivers og arbeidstakers behov

 EKSTREMT FLEKSIBELT 

– Er dagens avtaleverk i finansnæringen fleksibelt nok til å ivareta både arbeidstakernes og arbeidsgivernes behov i det nye arbeidslivet? 

– Ja, vi mener at dagens avtaleverk er ekstremt fleksibelt og dekker de behovene vi ser i dag.  Det sentrale avtaleverket legger opp til at lokale avtaler kan gå på bekostning av den enkelte ansattes frihet. Spørsmålene til arbeidsgiverne blir da hva de egentlig ønsker i tillegg til de mulighetene som finnes i dagens avtaleverk, sier Sunde. 

Gjennom de siste 80 årene har de ansattes arbeidsvilkår blitt stadig bedre, men etter 2009 skjedde det noe. Da begynte pendelen å svinge tilbake. Arbeidsgiverne vil ha økt styringsrett på bekostning av de ansattes rett til medbestemmelse. I 2015 ble arbeidsmiljøloven endret med en utvidelse av grensene for alminnelig arbeidstid og overtid.   

– Vi ser et større press mot arbeidstidsbestemmelsene i dag enn for ti år siden, og turnusordninger er kommet også til finansnæringen, forteller Andresen og Sunde. 

 SÆRLIG UAVHENGIG 

Arbeidsmiljøloven åpner også opp for at arbeidstakere med særlig uavhengig stilling kan bli unntatt lovens bestemmelser om arbeidstid og overtidsbetaling. Det er anslått at mellom 10–15 prosent av alle arbeidstakere har en særlig uavhengig stilling. Stadig flere arbeidstakere får definert sin stilling som særlig uavhengig også i finansnæringen, men Finans Norge har ikke tall på dette.  

– Det er et konstant press på arbeidstakerne om å prestere langt utover de åtte timene du er på arbeidsplassen. Vi har eksempler på at ansatte både blir utbrente og sykmeldte av det presset de møter fra arbeidsgiver, sier Anne Cecilie Andresen. 

Mange ønsker fleksibel arbeidstid og mulighet til å arbeide til andre tider.

Finansforbundets eksperter oppfordrer alle ansatte til å vurdere nøye, og gjerne rådføre seg med forbundet, før de eventuelt aksepterer en stilling som særlig uavhengig. Dersom du ansettes i en slik stilling, har du ikke krav på overtidsgodtgjørelse. Samtidig trenger du ikke å forholde deg til rammer for arbeidstid. Du skal selv kunne vurdere, delegere og prioritere oppgaver i denne typen overordnet og ansvarsfull stilling.  

 ARBEIDER GRATIS 

I 2013 gjennomførte BI en undersøkelse for Finansforbundet om skjult arbeidstid i finansnæringen. Skjult arbeid er alt du arbeider gratis uten å få kompensasjon fra din arbeidsgiver. Hovedkonklusjonen i undersøkelsen er at hvert år gjennomfører ansatte i finansnæringen skjult arbeid til en verdi av 750 millioner kroner. Omregnet utgjør dette hele 1 500 årsverk. Ansatte i større sparebanker er verstinger.  

– Hva vet dere om omfanget av skjult arbeidstid i dag? Er dette et like stort problem som i 2013? 

– Det er ingen grunn til å tro at omfanget er mindre i dag enn da undersøkelsen ble gjennomført i 2013. Loven skiller tydelig mellom arbeidstid og arbeidsfri. Ny mobilteknologi visker bort grensene mellom arbeid og fritid. Å svare på en mail eller to etter arbeidstid er både raskt og enkelt, men denne tilgjengeligheten fører til mer stress, uro og søvnproblemer for ansatte, understreker Andresen og Sunde.  

– Hva er innenfor og hva er utenfor når det gjelder å sjekke og svare på mail etter arbeidstid? 

– Arbeidstiden skal ikke gå på helsen løs. Når du ikke har oversikt over når og hvor mye du jobber, mister du også mulighet for oppfølging. Alt arbeid som utføres skal kompenseres. Arbeidsgiver kan ikke kreve at den ansatte svarer på mail i fritiden, men kan likevel ha forventninger om at dette skjer. Da kan dette presset føles som et krav. Derfor er det viktig å avklare hvilke forventninger arbeidsgiver har. På den andre siden kan fleksible arbeidstidsordninger være et gode for den ansatte. Vi må ikke glemme at det er mange som ønsker å jobbe til andre tider enn normalarbeidsdagen. Det gir avtaleverket muligheter for. Mange arbeidsgivere tilbyr de ansatte fleksibel arbeidstid, avspasering av overtid og hjemmekontor. Denne fleksibiliteten kommer både den ansatte og arbeidsgiver til gode, understreker Sunde.   

 HELT NORMALT 

– I tariffoppgjøret 2018 frafalt arbeidsgiverne sitt krav om å utvide normalarbeidsdagen til klokken 2100. Hvor viktig er det å beholde normalarbeidsdagen i tariffavtalen slik den står i dag eller kan det finnes andre ordninger som på sikt kan erstatte normalarbeidsdagen? 

– Det er utrolig viktig å beholde normalarbeidsdagen i et samfunn der arbeidslivet endrer seg raskt. Vi må huske at hele samfunnet er skrudd sammen rundt en type normalarbeidstid. Hvis man skal fungere som familie, så er det viktig å ha noen referansepunkter å forholde seg til. Det store spørsmålet til slutt er hvilken type samfunn vi egentlig ønsker, påpeker Anne Cecilie Andresen og Tor André Sunde avslutningsvis.