DNB, Danske Bank, Nordea, SEB, Handelsbanken og Swedbank starter felles KYC-selskap. Dette kan påvirke arbeidsoppgavene de som i dag jobber med hvitvasking og terrorfinansiering.

Tekst: Sjur Anda, foto: DNB

Hos DNB ser de på KYC som et område der det er naturlig å samarbeide.

– Antihvitvasking er et område hvor bankene ikke konkurrerer, men er tjent med å samarbeide. Samfunnsøkonomisk er det heller ingen verdi i at alle bankene skal gjøre den samme jobben flere ganger. DNB har også gode erfaringer med å samarbeide om infrastruktur. Nets og BankAxept er eksempler på det, og Nordic Financial CERT er et godt eksempel i kampen mot cybercrime, sier Anders Grevstad, executive VP Category and Transaction Banking Large Corporates at DNB.

– Hvordan vil dere bruke de tjenestene Nordic KYC skal tilby?

–  Bankene (dvs. kundene) får i det nye selskapet en sentral database hvor alle bankene har tilgang til den samme informasjonen og alt blir oppdatert 24/7. Bedre prosesser, høyere datakvalitet og banksamarbeid på tvers av landegrensene vil gjøre det enklere å oppdage og forhindre økonomisk kriminalitet, forklarer Grevstad.

PÅVIRKER DE ANSATTE

DNB og de andre bankene har i det siste ansatt en masse folk med hvitvaskingskompetanse. Det nye firmaet kan gjør at behovet for denne kompetansen blir mindre.

– Nordic KYC Utilty dekker deler av «bli kunde»-prosessen, og bankene aldri kan fraskrive seg hvitvaskingsansvaret selv om deler av dokumentasjon/validerings-prosessen kjøpes fra selskapet. Ergo vil det fortsatt være behov for denne type kompetanse i bankene fremover. Men målet for bankene er naturligvis å effektivisere arbeidet som gjøres i dag, og det vil forhåpentligvis gi oss mulighet til å omdisponere og sette ressursene inn på andre områder. For enkelte ansatte med kjernekompetanse på hvitvasking kan det også være aktuelt å vurdere overgang til Nordic KYC. 

TILBUD TIL ALLE

Det nye selskapet, med arbeidsnavnet Nordic KYC (know your customer), skal samle inn, vedlikeholde og validere kundedata samt tilby sikker, compliant og standardisert kundeinformasjon til banker og andre kunder som må overholde hvitvaskingsregelverket. Målgruppen er i første omgang store og mellomstore selskaper i Norden.

– Vi skal tilby våre tjenester til alle som arbeider under AML-regelverket. Det vil si de fleste finansielle institusjoner samt advokater, eiendomsmeglere og andre. Vi er godkjent i forhold til europeisk konkurranselovgivning til å samle inn KYC-data på bedrifter, sier Fredrik Millde, direktør i det nye selskapet.

KYC står for «know your customer», på norsk «kjenn din kunde», og er et sett med lovkrav som skal bidra til å forhindre hvitvasking og terrorfinansiering. Det handler blant annet om å identifisere og innhente bakgrunnsinformasjon om nye og eksisterende kunder. Nordic KYC Utility vil også føre en viktig dialog med de nordiske finanstilsynene for å få på plass en akseptabel KYC-standard som er felles for alle landene.

UTVIKLER PLATTFORM

Etter planen skal det nye selskapet være operative første kvartal 2020. Foreløpig med base i Stockholm, men foretaket skal også ha avdelinger i den andre nordiske landene.

– Lokalkunnskap er viktig i dette arbeidet, forteller Millde.

Alle kan benytte seg av våre tjenester

Målet er å kunne tilby KYC-informasjon om alle selskaper som vil gjøre forretning i Norden, selv om man i begynnelsen vil konsentrere seg om store og mellomstore selskaper.

– Det er der problematikken er størst. De har mange motparter og trenger mye oppdatert informasjon. Det blir fort veldig omfattende, sier Millde. De seks eierbankene blir også naturlige kunder.

– Men alle kan benytte seg av våre tjenester. Vi kjører et transparent opplegg med samme pris uansett hvem du er. Målet er data av høy kvalitet til alle, sier Millde.

Nordic KYC skal kun være en leverandør av data.

– Risikovurderingen må selskapene gjøre selv, sier Millde.

Målet er at mye av jobben skal automatiseres.

– Vi holder på å utvikle vår egen plattform og våre egne systemer. Automatisering blir viktig. Samtidig vil det alltid være en del manuelle prosesser, der våre eksperter ser på sakene. Det kreves en del folk fremdeles, sier Millde.