Norsk finansnæring er én av bransjene der fleksibel arbeidstid er mest utbredt, ifølge en rapport Fafo har laget. Jo mer komplekse arbeidsoppgaver du har, desto større er sjansene for at du får muligheten til å tilpasse arbeidstid og arbeidssted. 

Tekst: Tellef Øgrim 

 Ifølge rapporten Fleksibel arbeidstid – En analyse av ordninger i norsk arbeidsliv, fra forskningsstiftelsen Fafo, er det minst bruk av fleksible ordninger i transportyrker, byggevirksomhet, undervisning og helseyrker og mest innenfor IT, offentlig forvaltning og finans. 

I avtaleverket mellom Finansforbundet og Finans Norge er det lagt til rette for stor grad av fleksibilitet i arbeidstidsbestemmelsene. Detaljene om ordningene må imidlertid konkretiseres og avtales lokalt i den enkelte bedrift. 

LOKALE AVTALER

I Finans Norges mal for bedriftsavtaler er det gitt eksempler på en fleksitidsavtale som kan innføres lokalt. Det understrekes likevel at det ikke er noen plikt til å inngå en slik avtale, og at den også kan utformes på andre måter.  Finansforbundets Tor André Sunde understreker at bedriftsavtalen skal inneholder temaet arbeidstid. 

– Da er det også naturlig at man berører fleksitid, sier Sunde. 

Den ordningen man konkret avtaler, behøver ikke å ligge i selve bedriftsavtalen. Ifølge Sunde er det vanlig at ordningene plasseres i egne avtaler. Da kan man justere ordninger som ikke fungerer, uten å måtte åpne forhandlinger om selve bedriftsavtalen. 

– Hva hvis for eksempel ingen i bedriften kommer på jobb klokken åtte? Da er det bedre om ordningen ligger i en avtale som partene raskt kan si opp ensidig. Så kan heller ordningen legges inn i bedriftsavtalen når den har fungert over en periode, sier Sunde. 

KUNDEBEHANDLING = MINDRE FLEKSIBILITET 

Selv om det er vanlig å anta at arbeidslivet går mot mer og mer fleksibilitet på alle områder, holdes noen ansatte utenfor muligheten. 

Et eksempel som Fafo-rapporten peker på, er at det er vanskeligere å få til fleksible ordninger på små arbeidsplasser. Hvis det er veldig få ansatte i bedriften, kan det være helt avgjørende at folk faktisk er til stede. En annen typisk hindring er ansatte som betjener kunder. Det siste regnes som en viktig grunn til at det er stor forskjell mellom dem som kan bruke fleksible ordninger i finansbransjen, og dem som ikke har samme mulighet. 

– Fleksible ordninger omfatter i mindre grad dem som er knyttet til kundeservice, for eksempel i et callsenter. Det sier seg nesten selv. Man må være til stede på vakt. Dette ser vi også ellers i norsk arbeidsliv, sier Sunde. 

GODE GRUNNER? 

Rapporten kommer også inn på fordeler og ulemper ved fleksible ordninger i arbeidslivet. I et avsnitt som er hentet fra Sentralavtalen mellom Finansforbundet og Finans Norge, gjengis følgende begrunnelse: «tilrettelegging av arbeidstiden med hensyn til den enkeltes livsfase, vil kunne være et effektivt virkemiddel for nyrekruttering, reduksjon av sykefraværet og økning av produktiviteten i bedriften». 

Det er naturlig at man har avtaler om fleksitid

Samtidig underslår ikke rapportskriverne at for eksempel muligheten for hjemmearbeid også legger til rette for at man jobber mer enn avtalt. I rapporten omfattes begrepet «merarbeid» av overtid, arbeid som skal avspaseres og annet ekstraarbeid. Fafo viser til en spørreundersøkelse der andelen som svarer at et visst ekstraarbeid verken kompenseres med lønn eller avspasering, er «ganske høy». 

– All utnyttelse av fleksibilitet i jobben er ikke like bra, sier Tor André Sunde. Han viser til en tidligere rapport (se annen artikkel i denne utgaven av Finansfokus) om såkalt skjult arbeid, det vil si «litt» arbeid foran PC-en om kvelden som ikke registreres. 

– Vi er ikke alltid like flinke til å verne oss selv, legger han til.  

FLEKSIBILITET: Kombinasjonen kontorarbeid og høyere utdanning gir mest fleksibilitet. Ansatte i finans og forsikring har høy grad av fleksible arbeidsordninger. 

Kilde: Fafo Grafikk: OBM