– Jeg er imponert over innovasjonskraften i norsk finansnæring. Derfor må dere fortsette å investere i kunnskap og teknologi og være på hugget i kampen om kompetent arbeidskraft!  

Tekst: Svein Åge Eriksen Foto: Sverre Jarild 

TRONDHEIM: Det sa finansminister Siv Jensen i en tale på Finansdagen 2019 i regi av Næringsforeningen i Trondheims-regionen. Hun var også invitert til åpningen av Finansforbundets landsmøte, men måtte dessverre melde avbud.  

– De siste årene har det vokst frem digitale betalingsløsninger og markedsplasser. Hele den finansielle infrastrukturen har gjennomgått en forvandling. Etterspørselen etter og tilbudet av grønne produkter vokst frem. Markedsaktørene er i gang med å omstille seg til et lavutslippssamfunn, sa Siv Jensen. 

SOLIDE BANKER 

I dag er norske banker blant de mest solide og lønnsomme i Europa. Norske forsikringsforetak og pensjonskasser har også gode resultater, og oppfyller i likhet med bankene kapitalkravene med god margin. 

Sårbarhetene i det norske boligmarkedet utgjør en kilde til systemrisiko

Jensen viste til at i Norge har vi vært raske med å styrke kapitalkravene for banker i tråd med EUs regelverk. Bankene har tilpasset seg ved å bygge kapital over tid. Ofte har det blitt stilt strengere krav til soliditet og atferd enn internasjonale minstekrav. 

Hun pekte på at historien har vist oss at de samfunnsmessige kostnadene ved uro og kriser i finansmarkedene kan bli store og langvarige. Derfor er det viktig å sikre god og stabil kapitaltilgang for norsk næringsliv noe som også kan gi konkurransefortrinn over tid. 

– Norge kom seg relativt helskinnet gjennom krisen. Blant annet fordi vi var bedre rustet enn mange andre. Bankkrisen hadde lært oss viktigheten av solide banker, understreket Siv Jensen.  

Flere land i Europa strever fortsatt, et drøyt tiår senere, med høy arbeidsledighet, svakere konjunkturutvikling og banker med en høy andel problemlån på balansen. 

LEMPELIGERE KRAV 

Finansministeren hadde også gode nyheter til finansnæringen. 
– Når EUs gjeldende kapitalkravsregelverk blir del av EØS-avtalen senere i år, får mange norske banker mer lempelige krav. Da vil det såkalte Basel 1-gulvet bli fjernet. Dette har i praksis holdt kapitalkravene for de store bankene oppe. I tillegg vil kapitalkravene for utlån til små og mellomstore bedrifter bli lavere. 

Finansdepartementet har nylig hatt på høring et forslag som kan bidra til å opprettholde bankenes reelle kapitalkrav på et nivå som er tilpasset risikoen i norsk økonomi. De har fått mange innspill, både i høringsrunden og i møter med enkeltbanker, og nå vurderer departementet hvordan kravene bør utformes. 

HØY BOLIGGJELD

Siv Jensen sa også at det er viktig å holde et øye med ubalanser som bygger seg opp og viste til at norske husholdningers gjeld er fortsatt på et historisk høyt nivå. 

– Senest for noen uker siden fikk vi en advarsel fra det europeiske systemrisikorådet om at sårbarhetene i det norske boligmarkedet utgjør en kilde til systemrisiko. Det er jeg enig i. 

For å bidra til en mer bærekraftig utvikling i husholdningenes gjeld begynte Finansdepartementet for noen år siden å regulere bankenes utlån til bolig. Forskriften gjelder til nyttår, og innen den tid skal ministeren ta stilling til om forskriften skal videreføres og om det i så fall er behov for å justere den. 

Tidligere i år ble tilsvarende regulering også innført for forbrukslån. 

EGEN PENSJONSSPARING 

Finansministeren viste til at mange, men kanskje ikke mange nok, er opptatt av pensjon. Dette skjer samtidig med at utviklingen både i marked og regelverk går i retning av at stadig flere må forholde seg til verdipapirmarkedet, og ta aktive valg om egen pensjonssparing. 

Regelverket må ikke utilsiktet være til hinder for innovasjon

– Vi er derfor opptatt av å legge til rette for en effektiv forvaltning av pensjonskapital og velfungerende konkurranse, og for at kundene skal ha god oversikt og mulighet til innflytelse over egen pensjon, sa Jensen. 

Egen pensjonskonto vil bidra til å nå disse målene. Regjeringen har allerede vedtatt nødvendige lovendringer, og har et godt samarbeid med pensjonsleverandørene og arbeidslivspartene for å være trygge på at systemet er så godt som mulig fra starten av. 

Det er også satt ned en arbeidsgruppe, bestående av deltakere fra myndighetene og arbeidslivspartene, som ser på om det bør være krav om opptjening av pensjon fra første krone, uavhengig av stillingsbrøk og alder. 

MYE KAPITAL 

Selv om fremtidig pensjonssparing i all hovedsak skjer i innskuddsordninger, ligger fortsatt mye kapital i såkalte garanterte pensjonsprodukter, som skal forvaltes effektivt og rasjonelt et godt stykke inn i fremtiden. Samtidig skal reguleringen av pensjonsleverandørene sikre trygghet for opptjente pensjoner. 

– For at kundene skal få de ytelsene de er lovet, må pensjonsleverandørene oppnå en gitt garantert avkastning. Dersom verdien av ytelsen skal øke, må avkastningen ligge over garantinivået. Det er krevende med dagens lave rentenivå og økende levealder, understreket Jensen i sin tale. 

En arbeidsgruppe har vurdert regelendringer som kan legge til rette for noe høyere forventet avkastning og mer valgfrihet for kundene. Departementet jobber nå med å følge opp rapporten fra denne gruppen og Finanstilsynets utkast til regelverksendringer. 

TØFF KONKURRANSE  

Den digitale utviklingen kombinert med nye regelverk, som betalingstjenestedirektivet, har gitt nye utfordrere til den etablerte finansnæringen. Konkurransen er tøff, men utviklingen har likevel vært annerledes enn mange så for seg i den spede begynnelse. Det er ikke nødvendigvis de etablerte mot oppstartsselskapene. 

– Strategisk samarbeid mellom etablerte aktører og små oppstartsselskaper kan være en velfungerende modell. Friske krefter med gode ideer kan løftes frem av finansielle muskler og erfaring. Ikke minst på betalingsområdet har vi sett mange nyvinninger. 

Norske betalingssystemer er blant verdens mest digitaliserte. Samarbeid om felles løsninger har gitt vellykkede resultater, fortalte Jensen. 

Hun viste til det nasjonale debetkortsystemet BankAxept, som et eksempel på samarbeid som har kommet norsk økonomi som helhet til gode. Da BankID, BankAxept og Vipps ble slått sammen i 2018, fikk vi Nordens største aktør innen betaling og identifisering. 

DIGITALT SÅRBARE 

Digitaliseringen har gitt oss brukervennlige finansielle tjenester og store effektivitetsgevinster – men også nye, digitale sårbarheter.  

– Vi er mer utsatt for digital svindel enn før, og den operasjonelle risikoen i finansnæringen har tatt nye former. Regjeringen har identifisert 14 såkalte samfunnskritiske funksjoner i Norge, og finansielle tjenester utgjør én av disse.  Vi følger derfor særlig med på sikkerheten og beredskapen på dette området, understreket ministeren. 

Relevant arbeidskraft er en faktor som blir avgjørende

Finansnæringen selv er langt fremme i å bekjempe cyberrisiko. I 2012 ble FinansCERT etablert, hvor næringen samarbeider om å forebygge og håndtere cybertrusler. Det har vært en suksess. Det illustreres ikke minst av at FinansCERT i 2017 ble til Nordic Financial CERT. 

KONTANTER VIKTIG 

– Selv om vi har et velutviklet elektronisk betalingssystem i Norge, har kontanter fortsatt viktige funksjoner, som betalingsmiddel og beredskapsløsning. Det er derfor bra at bankene er i ferd med å finne løsninger for å sikre et tilfredsstillende kontanttilbud fremover, slik vi forutsatte i årets finansmarkedsmelding. Jeg ser frem til å se resultatene av bankenes pågående samarbeidsprosjekt her, sa Siv Jensen. 

Myndighetene har allerede stilt krav om at bankene skal ha en tilfredsstillende samlet beredskap for problemer i betalingssystemene, og det inkluderer både kontantberedskap og digital beredskap. 

HEIER PÅ INNOVASJON 

– Jeg heier på innovasjoner i næringslivet og i finanssektoren. Derfor er jeg glad for at den regulatoriske sandkassen i Finanstilsynet snart skal åpne for søknader. Men nyvinninger stiller nye krav til reguleringsmyndighetene. 

– På den ene siden må vi se til at regelverket ikke utilsiktet er til hinder for innovasjon. På den andre siden må vi forsikre oss om at virksomhet som burde reguleres, ikke faller utenfor regulering og tilsyn til skade for forbrukerne og finansiell stabilitet. 

FACEBOOK UTFORDRER 

Finansminister Siv Jensen sa at de store internasjonale teknologiselskapene kan utfordre tradisjonell finansregulering. 

– Ett eksempel er Facebooks lansering av digital valuta. Her slutter jeg meg til den internasjonale oppgjørsbanken, som har sagt at reguleringer i denne sfæren bør være en kombinasjon av finansiell regulering, konkurranseregulering og vern av sensitive kundedata. 

Målet er å få de positive effektene av at nye aktører kommer inn, og samtidig dempe risikoen for finansielle ubalanser, negative forbrukerkonsekvenser og markedskonsentrasjon. 

UNIK KUNNSKAP 

I desember i fjor la Klimarisikoutvalget frem en utredning om klimarelatert risiko og betydningen for norsk økonomi. Utvalget er klare på at finansnæringen har en sentral rolle i omstillingen til en lavutslippsøkonomi. Omstillingen krever store investeringer, og en betydelig del av disse skal gå gjennom finansmarkedene. 

Håndteringen av klimarisiko handler om å unngå de verste scenarioene. Men det handler også om å gripe de mulighetene omstillingen til en lavutslippsøkonomi kan gi for norsk næringsliv. 

Mer ekstremt vær og hyppigere episoder med styrtregn og flom kan medføre store kostnader, både for forsikringsselskapene og det offentlige. For forsikringskundene kan premiene gå opp. 

Internasjonale studier viser at samfunnet kan spare store beløp ved å investere i forebyggende tiltak. 

Skadeforsikringsselskapene sitter på en unik, detaljert kunnskap om risikoen for naturskader. 

– Jeg glad for at Finans Norge har tatt initiativ til å dele denne kunnskapen med offentlige myndigheter. Jeg har tro på at samarbeidet som nå er i gang om deling av skadedata kan bidra til bedre klimatilpasning i norske kommuner og færre naturskader. 

NY LAVUTSLIPPSØKONOMI 

Jensen var godt fornøyd med at norsk finansnæring har vist at de tar sin rolle i omstillingen til en lavutslippsøkonomi på alvor. Flere norske aktører var tidlig ute med å delta i internasjonale initiativer, blant annet i regi av finansinitiativet til FNs miljøprogram. 

– Jeg er også glad for å se at flere norske aktører støtter anbefalingene fra den internasjonale arbeidsgruppen for klimarelatert finansiell rapportering, de såkalte TCFD-anbefalingene. 

Internasjonale standarder for hva som kan regnes som grønne finansielle produkter, kan gjøre det lettere for kunder og investorer å identifisere bærekraftige investeringer. Fortsatt utgjør grønne obligasjoner under én prosent av samlede verdipapirer globalt. 

RELEVANT ARBEIDSKRAFT 

Finansministeren understreket at tilgangen på god og relevant arbeidskraft er en faktor som blir avgjørende for hvor bra norsk finansnæring vil klare seg i fremtiden.  

– Vi må sørge for at det er god match mellom kompetansen i befolkningen og næringens behov. Det krever investeringer i utdanning fra vår side, men fordrer også tett dialog med næringen om hvilke ferdigheter de kommer til å trenge de neste årene. Det er liten tvil om at norsk finansnæring går en spennende tid i møte. 

Mye har endret seg de siste årene, og det har skjedd raskt. Den trenden tror jeg kommer til å fortsette. Men for å sitere Antoine de Saint-Exupéry: Min oppgave er ikke å spå om fremtiden, det er å gjøre den mulig. 

Derfor avsluttet finansminister Siv Jensen sin tale med klare oppfordringer til finansnæringens ansatte og ledere: 

• Ved å kanalisere kapital til næringslivet har dere en nøkkelrolle  

• Fortsett å være med som driver av omstillingsprosessen i Norge!  
• Fortsett å investere i kunnskap og teknologi!  
• Fortsett å utvikle innovative ideer!  
• Og vær på hugget i kampen om kompetent arbeidskraft. 

– Enten dere ser på dere selv som drivere av teknologiutviklingen, eller ikke, er det et faktum at ingen i denne salen kan lukke øynene for den. Utviklingen skjer nå! 

Les hele talen til Siv Jensen