Sjekklisten for bank- og finansansatte blir stadig lenger. I tillegg til regeletterlevelse på en rekke utfordrende områder som hvitvasking og terrorfinansiering, vil Finanstilsynet prioritere bankenes klimarisiko ved stedlige tilsyn. 

Tekst: Magne S. Otterdal Foto: Sverre Chr. Jarild 

Finanstilsynets direktør Morten Baltzersen varsler tøffere klimasjekk ved nye stedlige tilsyn hos bankene i 2020. Investeringer i klimafeltet er forbundet med høy risiko, og det stilles strengere soliditetskrav til bankers eksponering. Bankenes etterlevelse av disse kravene vil bli del av kommende tilsyn, samtidig som det er varslet regelverksendringer fra Finansdepartementet. 

Baltzersen og Finanstilsynets direktør for digitalisering og analyse, Per Mathis Kongsrud, redegjorde for dette under det halvårlige finansielt utsyn 10. desember 2019. Integrasjon av klimarisiko i tilsynsvirksomheten står høyt på agendaen hos finanstilsynsmyndigheter internasjonalt. Ifølge Baltzersen arbeides det nå med å utvikle tilsynsverktøy for å følge opp foretakenes håndtering av klimarisiko. 

SKEPSIS TIL KLIMARABATTER 

Baltzersen viste til debatten som pågår internasjonalt, blant annet i EU, om det skal gis en rabatt i kapitalkrav knyttet til grønne investeringer. Dette er noe tilsynsmyndighetene ser med stor skepsis på. 

– Kapitalkravene skal fange opp risikoen, og ikke brukes for å stimulere bestemte typer utlån eller investeringer, sa Baltzersen i forbindelse med finansielt utsyn. Ifølge ham må økende risiko knyttet til klima, vil også bety økte kapitalkrav. 

Økende risiko knyttet til klima, vil også bety økte kapitalkrav

I finansielt utsyn blir det vist til at det er usikkerhet til det reelle innholdet i grønne investeringsprodukter, og at høy etterspørsel kan medføre risiko for feilprising. Det er derfor behov for et enhetlig rammeverk for klassifisering og rapportering av finansielle klimaprodukter. 

– Det er viktig at foretakene under tilsyn fanger opp klimarisiko på en god og relevant måte, sier Baltzersen. 

INNENFOR GRENSEKVOTENE

Da Finanstilsynet la frem boliglånsundersøkelsen tidligere i desember, ble det påpekt at 12 prosent av de samlede nye utlån ble innvilget til tross for at de gikk utover ett eller flere krav i boliglånsforskriften.  Ifølge Baltzersen kan ti prosent av bankenes samlede nye utlån avvike fra forskriftens alminnelige krav, mens for Oslo er det kun åtte prosent.  

– Det kan være enkeltsaker hvor vi har sett det kan være avvik, men det generelle bildet er at bankene holder seg innenfor de kvotene, sa direktør Baltzersen på spørsmål fra Finansfokus under fremleggelsen av finansielt utsyn. 

Ifølge Baltzersen vil tilsynet sjekke om bankene måler på riktig måte hva som skal fanges opp av fleksibilitetskvoten. Det gjelder også fem-prosent-kvoten på forbrukslån. 

– Det vil vi følge opp i fremtidige tilsyn. 

FORTSATT STERK HVITVASKINGSFOKUS 

Finanstilsynets bidrag til kampen mot hvitvasking og terrorfinansiering fortsetter med uforminsket styrke. Baltzersen pekte under pressebriefingen om finansielt utsyn på de vesentlige manglene som allerede er avdekket i norske bankers regeletterlevelse. 

– Det har kommet til uttrykk ved overtredelsesgebyr og kritiske merknader, så der er det et stort forbedringspotensial. Det vil vi følge opp ved nye tilsyn, sier Baltzersen. 

I tillegg til de straffegebyrene og kritiske merknadene som bankene risikerer, medfører det ifølge Baltzersen en betydelig operasjonell risiko. 

– Banker kan bli ilagt bøter, straffer både her og i andre land. De kan bli utsatt for søksmål fra kunder og kan miste forretning som følge av tapt omdømme.  Vi har sett i det nordiske bankmarkedet at banker er blitt rammet av dette og at børsverdien og egenkapitalen faller kraftig, sa Baltzersen.