Ansatte og tillitsvalgte i Sbanken fortviler over at 25 må gå i finansbedriften. Kraftig vekst de siste årene har ikke gitt ønsket effekt på bankens bunnlinje. 

Tekst: Magne S. Otterdal 

Stillingsstopp og jobbkutt er i vinter blitt hverdagskost for flere banker, og nylig ble Sbanken den første som ble tvunget til en storstilt nedbemanning i 2020. Banken informerte først om stillingsstopp høsten 2019 og signaliserte i november om mulige jobbkutt i løpet av 2020.  Allerede i begynnelsen av februar ble varslene konkretisert, da banken presenterte regnskapstallene for 2019.  Det betyr at inntil 25 av de 425 ansatte i bankens norske virksomhet må slutte. 

FRIVILLIGHET 

Hovedtillitsvalgt for Finansforbundet i Sbanken, Sarah Lunde Mjåtvedt, opplyser at bankens nedbemanning baseres på frivillighet. 

– Jeg er glad for at det er enighet om å søke frivillige løsninger for de berørte ansatte.  Det er også frigjort flere stillinger i andre områder som skal nedbemannes, og jeg oppfordrer de ansatte å søke disse, melder Mjåtvedt i en sms. 

Flere har jobbet i banken siden den åpnet i april 2000 og er ikke bare kolleger, men også gode venner

Hun forklarer at Sbanken har vokst kraftig de siste årene, noe som blant annet har ført til økt kostnad på personalsiden. 

– Dessverre har ikke inntektene økt i den takten som trengs, melder Mjåtvedt.  Banken har siden ansettelsesstoppen høsten 2019, avsluttet flere kontrakter med innleide vikarer og konsulenter. Dette ga ikke tilstrekkelig effekt, og nedbemanning var uunngåelig. 

– De ansatte og vi tillitsvalgte er selvfølgelig fortvilet over at vi er blitt rammet av en slik nedbemanningssituasjon.  Flere har jobbet i banken siden den åpnet i april 2000 og er ikke bare kolleger, men også gode venner, opplyser Sarah Lunde Mjåtvedt. 

 “HIRING FREEZE” 

I Danske Bank ble det innført “hiring freeze” før jul 2019. Hovedtillitsvalgt for Finansforbundet i den norske delen av banken, Ellen Lorentzen Stene, skriver i en epost at det skapte noe frustrasjon blant ansatte i starten. 

– Dette gjelder spesielt de teamene som hadde fått godkjent å ansette flere, samt de som ikke fikk erstattet kolleger som gikk ut av naturlig årsaker, skriver Stene i eposten til Finansfokus. 

Hun opplyser at det ikke har vært store utfordringer knyttet til stillingsstoppen. 

– Vi har samarbeidet tett med ledelsen og støttefunksjonene som har gjort at vi har funnet gode løsninger på det som har dukket opp, skriver Stene. Hun konstaterer at det blant de ansatte er stor forståelse for hvorfor konsernet har tatt den beslutningen, og viser til konsernets målsettinger mot 2023. 

INTERN MOBILITET 

Andre aktører i finansbransjen, som Nordea, melder om ansettelsesstopp ved inngangen til 2020. 

– Vi har midlertidig ansettelsesstopp eksternt. Det er kun unntaksvis vi skal ansette eksternt. Nordeas ambisjon er å ha et aktivt og godt internt arbeidsmarked, sier kommunikasjonssjef Synne Ekrem i Nordea. 

Kommunikasjonsrådgiver Peder Ullevold i KLP opplyser at forsikringsselskapet ved inngangen til 2020 hadde lyst ut 23 stillinger.  

– Videre fremover vil vi sikre god intern mobilitet samtidig som vi jobber med å hente inn nødvendig kompetanse eksternt. Vi i KLP, som finansbransjen for øvrig, står overfor store kompetanseskift. Det er spesielt utvikling innenfor IT, nye forretningsmodeller, samfunnsansvar, økonomisk kriminalitet, automatisering og digitalisering som stiller nye krav til oss som selskap, og vi som jobber her, sier Ullevold. 

KONTINUERLIG OMSTILLING 

Arbeidslivsdirektør Runa Opedal Kerr i Finans Norge sier at de blir kontaktet av enkelte medlemsbedrifter i noen saker av denne typen. 

– Det foregår kontinuerlige omstillinger i finansnæringen, skriver Kerr i en sms til Finansfokus på spørsmål hun har oversikt over medlemsbedrifter som gjennomfører stillingsstopp og oppsigelser akkurat nå. Hva den enkelte bedrift vurderer å gjøre til enhver tid, er ikke noe Finans Norge har oversikt over, skriver Kerr.