Mens arbeidsledigheten når stadig nye høyder og permitteringsvarslene står tett, er ikke de ansatte i finansnæringen og de tilsluttede næringer spesielt bekymret for jobben sin eller økonomien.

Tekst: Svein Åge Eriksen og Sjur Anda

Det viser en spørreundersøkelse utført av Finansforbundet. 75 prosent av de spurte var ikke bekymret for jobben sin, til tross for urolige tider. Kun 2,8 prosent var meget bekymret. Den enkle forklaringen på dette kan være at finansnæringen og de tilsluttede næringer er samfunnskritiske og spiller en viktig rolle når regjeringens krisepakker skal rulles ut.

IKKE BEKYMRET

På samme måte viser undersøkelsen at 70 prosent ikke er bekymret for sin egen økonomi. Det tyder på at de finansansatte mener at næringen ikke rammes så hardt av koronakrisen, og at de fleste ikke merker noen nedgang i aktiviteten på arbeidsplassen. Dette blir også bekreftet ved at det foreløpig kun er et fåtall ansatte som er permittert i finansnæringen og de tilsluttede næringer.

I det store og hele er det bra at det langt på vei er business as usual i våre næringer i disse spesielle tidene. 50 prosent oppgir at arbeidsdagen er som vanlig, men 34 prosent oppgir at de opplever stort arbeidspress. Heller ikke på arbeidstid er det store endringer. 82 prosent av de spurte oppgir at de jobber omkring samme arbeidstid som før. De aller fleste gjør også de samme arbeidsoppgavene som de vanligvis utfører. Kun 15 prosent av de spurte sier at de har fått endringer i sine arbeidsoppgaver.

TRYGGHET VIKTIGST

I krisetider er det også viktig å få frem det som er positivt. På spørsmål om hva som gir deg glede i dagens arbeidssituasjon, svarte hele 71 prosent av de ansatte at det er å ha en jobb å gå til. Ellers finner folk glede i å finne gode løsninger for kundene (48 prosent) og at det er en god dugnadsånd i bedriften (45 prosent).

Men koronakrisen skaper også utfordringer for ansatte i finansnæringen og i de tilsluttede næringene. 37 prosent av de spurte sier at den største utfordringen er mangelfull fysisk tilrettelegging for hjemmekontor. Nesten like stor er utfordringen med å få nødvendig ro til å jobbe hjemme. Å få tak i de jeg trenger å ha kontakt med er en annen utfordring.

NY ARBEIDSSITUASJON

Selv om arbeidsoppgavene i det store og det hele er det samme, er arbeidshverdagen radikalt forandret for de fleste. 66 prosent jobber kun på hjemmekontor, 16 prosent har jobbet både fra hjemmekontor og ordinær arbeidsplass. Kun 16 prosent har bare jobbet på ordinært arbeidssted.

Her er det også en del forskjeller mellom store og små bedrifter. Ansatte i mindre bedrifter arbeider i større grad på sin ordinære arbeidsplass og ikke hjemme. Her oppgir 31 prosent av de ansatte at de jobber som vanlig på kontoret, mens det er bare syv prosent av de ansatte i de største bedriftene som fortsatt arbeider fra kontoret.

MANGE FORSTYRRELSER

29 prosent oppgir at de får mange forstyrrelser i løpet av dagen. Det speiles også i fritekstsvarene, som tyder på at kombinasjonen av hjemmekontor og å samtidig skulle bedrive hjemmeskole ikke er en enkel øvelse.

Når titusenvis av personer plutselig skal på hjemmekontor oppstår også andre problemer. 37 prosent oppgir at det er for dårlig fysisk tilrettelegging av arbeidsplassen, mens 21 prosent ikke har de tekniske løsningene de trenger for å jobbe effektivt.

Undersøkelsen ble sendt ut til 4 000 yrkesaktive medlemmer i Finansforbundet uken før påske og litt i overkant av 1 000 medlemmer svarte på undersøkelsen. Forbundet vil gå nøye igjennom svarene og bruke resultatene av undersøkelsen for å kunne ivareta medlemmenes behov best mulig under koronakrisen.