Skatteetaten skal kontrollere bedriftene som søker om statsstøtte, og utbetale pengene til dem. Nå advarer tidligere hvitvaskingssjef Roar Østby bankene mot å lene seg tilbake og tenke at det ikke er noen fare når pengene kommer fra staten. 

Tekst: Claude R. Olsen Foto: Shutterstock 

Finansdepartementet har bestemt at Skatteetaten skal administrere kompensasjonsordningen for foretak med stort omsetningsfall. Kompensasjonen kan være opptil 30 millioner kroner per bedrift og opptil 50 milliarder kroner til sammen. Etaten skal kontrollere at bedriftene oppgir riktige opplysninger i søknaden ved å sjekke en rekke kilder og registre. Når en søknad er godkjent, vil pengene betales direkte inn på bedriftens konto.   

– Faren er at bankene tenker at når disse pengene kommer fra staten, vet vi hvor de kommer fra, og vi trenger ikke tenke på noe hvitvaskingsscenario. Men de må spørre seg om hvem som mottar pengene i siste ledd og hvordan pengene brukes, sier Roar Østby i Kvamme Associates. Han har tidligere vært hvitvaskingssjef i DNB, og har erfaring fra Økokrim og Riksadvokatembetet.  

Fokus i media til nå har vært hvilke kontrollmekanismer Skatteetaten har for å sjekke at bedriftene oppgir riktig informasjon. Men hva skjer med pengene som utbetales?  

For selv om en bedrift har rettmessig krav på kompensasjon for tapt omsetning i mars, april og mai, er det ikke sikkert at pengene går til det de skal, nemlig å dekke faste kostnader. Her har bankene et stort ansvar i å følge med på transaksjonene ut av bedriftens konti, mener Østby. Det er et ansvar bankene har allerede. 

BANKENES COMPLIANCE-SYSTEM  

Hvitvaskingsloven krever at bankene følger pengestrømmene.  

– De skal både følge med på hvor pengene kommer fra og hvor de går videre. Det ligger krav på bankene om å følge med på korrupsjonshandlinger og på terrorfinansiering. I begge disse scenariene er spørsmålet hvor pengene skal hen, og hvem som er mottaker i siste ledd, sier han.  

Ingen kan putte huet under armen

 Bankene har de siste årene brukt store ressurser på å bygge opp egne compliance-rutiner som blant annet skal hindre hvitvasking ved å sjekke transaksjoner i inn- og utland. 

Østby advarer om at ubevisste banker nå kan bli bidragsytere til transaksjoner der bedrifter bedrar staten ved å melde inn behov de ikke har eller bruker pengene på noe annet enn de har søkt om. 

 – Bankene kan ikke senke guarden av aktsomhet. Selv om de vet at pengene kommer fra staten, er det ikke bare uten videre å overføre dem inn på kundens konto og ikke følge med noe mer.  

MINDRE BANKER MER SÅRBARE 

Bank-Norge består av en skog av store og små banker. Østby er bekymret over holdningene og ressursene i små lokalbanker, som har det han kaller «kirketårnprinsippet»: De tar ikke kunder utover de de kan se fra kirketårnet.  

– Dette har vært et problem i hele hvitvaskingsregimet. Bankene tror de kjenner kundene sine, men det gjør de ofte ikke på den måten hvitvaskingsregelverket krever. Her ligger nok en fare for at småbankene tenker at vi har kjent daglig leder i AS-et borti veien i mange år, og så slipper de taket i kontrollen.  

Mange små banker tenker også at hvitvaskingsrisikoen mest gjelder DNB og Nordea og andre store banker med de største kundene og med mange daglige utenlandstransaksjoner.  

– Og så følger de ikke med når den lokale bedriften allikevel sender ut en utenlandstransaksjon i ny og ne. Her har det faktisk glippet tidligere. Jeg ser ikke bort fra at dette kan skje igjen i koronatiden hvor det settes ut penger til å holde driften i gang,  

Han vil vekke opp bankene. 

– Ingen kan putte huet under armen og tenke at «jammen, jeg kjenner bygda mi. Det er ikke mulig at de kan finne på sånt.» Jo, det er det, sier Østby. 

BEDRIFTER KAN PRESSES 

Når bedriften først har fått midlene, om det er på riktig eller uriktig grunnlag, kan det være noen som prøver å få tak i penger hvis bedriften skylder noe, og prøve å hente ut penger til sin egen virksomhet. Selv om pengene egentlig skal gå til å dekke faste kostnader. 

En bedrift kan også bli utsatt for lureri eller ubehagelig press. Østby er kontaktet av flere bedriftseiere som er utsatt for at enkelte prøver å presse priser og kontraktsrettslige forhold helt i bunn med påskudd om den spesielle tiden vi er inne i. 

I disse koronatider er det kanskje heller ikke så sterke prosesser rundt inngåelse av avtaler. For noen bedrifter og deres kunder kan det vær fristende å utnytte en sårbar situasjon globalt ved å prøve å kapre en kontrakt nå, for å sikre seg når koronatiden har gått over. Når bedriften får inn penger fra staten, har den midler til å betale en agent for å fikse en kontrakt i et annet land.  

– Her er det anledning for korrupsjon, sier Østby. 

SKATTEETATENS KONTROLLREGIME 

Skatteetaten har ansvar for kontroll av kontantstøtte-ordningen både i behandling av søknaden og i ettertid. Skattedirektør Hans Christian Holte skriver i en e-post til Finansfokus at de skal bruke noen av de samme kontrollmekanismer som i den ordinære skatteforvaltningen, for å redusere muligheten for juks og svindel.  

– Kontrollene skal gjennomføres av ansatte med spisskompetanse, som arbeider på grunnlag av analyser, tips og rik tilgang til informasjon om virksomheter. I tillegg samarbeider Skatteetaten med Økokrim og A-krimsentrene, som er et samarbeid mellom Politiet, Skatteetaten, NAV og Arbeidstilsynet, sier Holte. 

Bankene har også en rolle i kontrollen av søknadene. De skal verifisere at kontoen det søkes utbetaling til tilhører virksomheten. Det er bankenes felles konto- og adresseregister (KAR-register) som brukes i denne kontrollen. 

Skatteetaten går ikke ut med nøyaktig hvilke registre informasjonen fra søkerne sjekkes mot, men skriver i en e-post: 

– Skatteetaten bruker ulike kilder og registre. Vi sjekker opplysninger om næringstype, selskapstype, inntekts- og kostnadsgrunnlag og kan gjøre grundigere sjekk av virksomheten og virksomhetens økonomi, for eksempel antall ansatte, omsetning, kostnader og lignende forhold. De ulike postene i søknaden må også kunne dokumenteres på et senere tidspunkt på forespørsel fra Skatteetaten.