Kundene og ansatte får regningen hvis regjeringens forslag til ny finansskatt på om lag 40 000 kroner per ansatt blir vedtatt i Stortinget. Finansforbundet og Finans Norge frykter at distriktene vil bli hardt rammet av økt outsourcing.

TEKST: SVEIN ÅGE ERIKSEN FOTO: SVERRE CHR. JARILD

Torsdag 6. oktober la finansminister Siv Jensen frem forslaget til statsbudsjett for 2017.
Regjeringen ønsker å bruke 225,6 milliarder oljekroner eller tre prosent av kapitalen til Statens Pensjonsfond utland. Det tilsvarer 42 000 kroner per innbygger i Norge.

I finansnæringen var det knyttet størst spenning til utformingen av den nye finansskatten. I tråd med skatteforliket i Stortinget foreslår regjeringen å innføre en finansskatt på lønn og overskudd. Finansskatten på lønnsgrunnlaget settes til 5 prosent. I tillegg videreføres overskuddsskatten for finansforetak på 2016-nivå. Dette innebærer at finansforetak ikke omfattes av den generelle reduksjonen i skatt på alminnelig inntekt i 2017. Hensikten med finansskatten er å beskatte merverdien i finansiell tjenesteyting som i dag er unntatt fra merverdiavgift, heter det i Stortingsmelding nr. 1 om Nasjonalbudsjettet for 2017.

MANGLER RESPEKT

– Det gikk slik vi fryktet. Dessverre har ikke finansministeren lyttet til de mange innspillene fra næringen om at en økt skattelegging av arbeidsplasser i finansnæringen, vil føre til økt outsourcing og ramme lokalsamfunnene hardt. Vi frykter at de samfunnsmessige konsekvensene i morgen kan bli langt mer alvorlige enn regjeringen innser i dag, sier forbundsleder Pål Adrian Hellman.

I 2015 presenterte Finansforbundet en forskningsrapport som ble utarbeidet i samarbeid med BI. Konklusjonen i rapporten var at norsk finansnæring har de beste forutsetninger for å vokse og sysselsette ansatte med høyere utdanning i fremtiden. Det forutsetter at myndighetene spiller på lag og legger til rette for en positiv utvikling.

– Siv Jensen gjør det stikk motsatte. Forslaget vil ramme små lokale og regionale banker ekstra hardt, og vitner om mangel på respekt for norske finansarbeidsplasser, lokalsamfunn og norsk næringsliv, understreker Hellman.

HENTER 3,5 MILLIARDER

Finansminister Siv Jensen og Finansdepartementet har lett etter en skattemodell som kan fylle 3,5 milliarder kroner i årlige inntekter i forbindelse med vårens skatteforlik. I statsbudsjettet for 2017 foreslår regjeringen å øke arbeidsgiveravgiften.

Finansministeren har ikke lyttet

Regjeringen vil øke arbeidsgiveravgiften i finans med 5 prosent. Det betyr at når alle andre bedrifter skal betale 14,1 prosent arbeidsgiveravgift, vil finansnæringen måtte betale 19,1 prosent. Hver ansatt blir om lag 40 000 kroner dyrere for finansbedriftene. – Det vil i praksis diskriminere bedrifter som satser på ansatte, og det gjelder særlig lokalbankene, sier Hellman.

– Jeg frykter at finansbedriftene vil lempe kostnaden over til kundene og sine egne ansatte. Dette skjer samtidig som finansnæringen er blitt pålagt flere særnorske reguleringer som har forverret konkurransesituasjonen til utenlandske aktører. I sum bidrar regjeringen til at næringen vil slite enda mer med å fylle sin rolle i en nødvendig omstilling av norsk næringsliv, mener forbundslederen.

HELT UFORSTÅELIG

Også arbeidsgiverorganisasjonen Finans Norge reagerer kraftig på forslaget til ny finansskatt. – I en situasjon hvor vi trenger flere og mer verdiskapende arbeidsplasser, er det uforståelig at regjeringen foreslår å legge en ekstra skatt på arbeidsplassene i en av landets mest verdiskapende næringer, sier administrerende direktør Idar Kreutzer.

Han påpeker at forslaget vil ramme den næringen som skal stille opp og finansiere de nye prosjektene og næringene, vi skal leve av i fremtiden. Dette er negativt for omstillingen og sysselsettingen.