Kaffebareier Inge Adelsten Ingebretsen forteller om enorm vekst i kortbetaling i sommer.  – Spesielt «tapping» øker mye. Bare 5-10 prosent av kundene betaler nå kontant, anslår han.

Tekst: Jørn-Arne Tomasgard

NORDFJORDEID: – Etter koronautbruddet økte kontantfri betaling med en gang. Vi hadde et lite skilt oppe der vi oppfordret kundene til å betale med kort av smittevernhensyn. Nå har vi tatt bort dette, men kundene betaler med kort uansett, sier Adelsten Ingebretsen. Han driver kaffebaren Coco på Nordfjordeid sammen med kona Berit. Begge er også frisører.

– Nedgangen i kontantbruken i forbindelse med korona er sikkert 80 prosent. Jeg tror ikke kontantene kommer tilbake, sier han.

– Nedgangen i kontantbruken i forbindelse med korona er sikkert 80 prosent

Selv ønsker de helst kortbetaling.

– Jeg tror de fleste butikker synes kontanter er noe herk.

Kafeen ligger i nærheten av en cruisekai, og sommeren 2019 var mange utlendinger innom. De ville i større grad betale med kontanter enn nordmenn, ifølge kaféeieren.

75 PROSENT “TAPPER”

Kommunikasjonssjef Hanne Kjærnes i Vipps bekrefter at såkalt «tapping» øker kraftig. Også BankAxept på norske debetkort er en del av Vipps-systemet, slik at de registrerer transaksjoner gjort med tapping. Det vil si at du betaler med å holde kortet mot en leser på betalingsterminalen. Ved mindre betalinger slipper du å slå inn kode.

– Cirka 75 prosent av alle transaksjoner med kort er nå kontaktløse, altså ved hjelp av tapping. Denne andelen ble oppnådd i sommer. Veksten skjer veldig raskt, og dette er nå kanskje verdens hurtigst voksende betalingsmetode, sier Kjærnes.

– Vi kan ikke møtes fysisk på samme måte som tidligere, og mange ønsker å betale med minst mulig kontakt. Da er dette en smart måte å gjøre det på. Vi ser også at stadig flere ønsker å betale med mobilen.

Hun forteller om økning i bruk av Vipps-løsningen i forbindelse med netthandel.

– Nå har ikke folk kjøpt mye reiser over nett i det siste, men tar vi bort dette markedet, ser vi en stor vekst i bruk av Vipps til netthandel.

VIPPS I BUTIKK KOMMER NÅ

Kjærnes tror Vipps i butikk nå kommer for fullt.

– Vi har brukt en del tid på å bygge det opp, og har jobbet parallelt med å rulle ut løsningen i terminaler samtidig som vi digitaliserer kort inne i appen. Nå tilbyr vi Vipps i godt over
40 000 terminaler og er i ferd med å integrere løsningen hos Rema 1000 som den første dagligvarekjeden. Du kan også betale med Vipps i terminalen på steder som Kaffebrenneriet, Peppes og McDonald’s. Da vi både må jobbe med tilgjengeliggjøring for brukerne og i terminalene samtidig er det mye arbeid som må gjøres før dette kan begynne å «fly». Men det kommer nå for fullt.

Kjærnes forklarer at dersom du går inn på Vipps-appen på telefonen din og finner BankAxept-symbolet knyttet mot det digitale kortet ditt der, er alt klart for å betale med Vipps i terminalen. Ved bruk av QR-kode i butikken trenger du bare å bekrefte handelen på telefonen for å betale.

Kjærnes tror bruk av QR-kode er noe vi vil se mye av fremover. Hun tror det vil være ulike betalingsmetoder i tiden fremover, også kontanter.

– Vi er mest opptatt av å tilby kundene gode og effektive betalingsmåter. Det skal gå fort å betale. Noen ønsker fortsatt å betale kontant. I fremtiden vil kontanter kanskje bestå som en «back up»-løsning i tilfelle elektronikken går i stå. Selv om jeg ikke er veldig bekymret for det. 2020 har vist at systemene er veldig stabile.

KONTANTER PÅ VEI TILBAKE

Gisle Sveva, administrerende direktør for kontantvirksomheten i Nokas, melder at kontantbruken nå er på vei tilbake etter en nedgang i forbindelse med korona.

– Volumet hos oss i april var ned 40-45 prosent. Nå er vi kanskje 15-20 prosent under normalen. Vi er ikke helt tilbake der vi var før korona, men er på full fart, sier Sveva.

I en sak i Finansfokus 20. juni i år kom det frem at Nokas Verdihåndtering måtte permittere opp mot 25 prosent av sine ansatte som følge av koronakrisen. Selskapet som henter kontanter ute i butikkene og legger inn penger i minibankene, opplevde en dramatisk endring i nordmenns betalingsvaner i forbindelse med korona.

Ifølge Sveva er de fleste nå tilbake i jobb. Hver dag er det sedler og mynt til en samlet verdi av rundt 50 milliarder kroner i sirkulasjon i Norge. Nokas sørger for at banker, næringskunder og forbrukere til enhver tid har de kontantene de trenger, og sikrer at sedlene og myntene regelmessig går gjennom grundige ekthets- og kvalitetskontroller.

TROR PÅ MOTREAKSJON

Sveva vil ikke være med på at vi nærmer oss et kontantløst samfunn.

– Ryktene om kontantenes død er sterkt overdrevet. Faktisk ser vi mange steder nå en motreaksjon. At bruken av kontanter nå er på et så lavt nivå mange steder at forbrukere og myndigheter vil ha dem tilbake. Det handler om å ha et sikkert alternativ. Dette ser vi eksempelvis i EU, der det er tatt en beslutning om at pengepolitikken skal styres sentralt. Og i en by som New York. I et land som Danmark er kontantbruken opp åtte prosent i forbindelse med korona. I andre land er det enda mer. Vi ser en økende vilje til å beskytte kontanter som betalingsmiddel. Dette er også Finansdepartementet og Norges Bank tydelig på. Vi har fått bekreftet at kontanter ikke er en smittekilde, slik noen har hevdet, sier Sveva.

Han tror ikke utvikling av nye kontantfrie betalingsløsninger som Vipps i butikk vil legge enda større press på kontantene.

– Den elektroniske utviklingen går sin gang. Vipps i butikk er heller ikke noe «end game». Kontantene fortsetter å eksistere uavhengig av at det kommer stadig nye elektroniske løsninger. Vi er en del av utviklingen, og er innovative innenfor vår virksomhet. Dette handler mellom annet om å gjøre vekslingen av penger fra kontanter til du har dem på konto, så smertefri som mulig. Det er logistikkoperasjoner der du slipper å ta kontanter inn til tellesentraler og banker.

BRUDD PÅ FORSYNINGSPLIKTEN

Flere og flere minibanker blir nå tatt bort. Sist ute var SpareBank 1 Nord-Norge som har besluttet å legge ned minibanker i forbindelse med nedlegging av 16 kontorer, for å spare kostnader på 40 millioner kroner årlig.

– Minibanker er et interessant punkt i seg selv. Bankene har forsyningsplikt når det gjelder kontanter, og legger de ned minibanker, havner de fort i brudd med forsyningsplikten, sier Sveva.

Innen utgangen av februar 2021 skal Finanstilsynet kartlegge bankenes samlede tilbud av kontanttjenester. De skal også vurdere om tilbudet møter ulike kundegruppers forventninger og behov innenfor blant annet hvitvaskingsregelverket. Kartleggingen vil danne grunnlaget for en ny vurdering av om kontanttilbudet til norske bankkunder kan anses som tilfredsstillende over hele landet, eller om det kan være behov for nærmere regulering av bankenes plikter.