Digitaliseringen i finans skjer raskt. Den påvirker oss. Den er uoversiktlig. Samtidig gjør den hverdagen enklere for forbrukerne. Lovgivningen blir bedre og bedre, men er digitalisering i finans HOT or NOT?

TEKST: ANNE GREVA FOTO: KJERSTI ARONSEN

ARENDAL: Over hundre finansfolk og venner av næringen deltok på Finansforbundets og Finans Norges arrangement «Digitalisering – hot or not?» under Arendalsuka. Men ville Forbrukerombudet, Datatilsynet, Finans Norge og Finansforbundet bli enige om hva utviklingen gir av muligheter og utfordringer? Svaret er ja. Det ble en god debatt der alle var teknologioptimister og enige om behovet for et godt samspill mellom lovgivning, tilsyn og næring.

EKSTREMT FORT

Partner Lars Erik Fjørtoft i PWC slo an tonen i innledningsforedraget; Tempoet går ekstremt fort. Automatiserte kunnskapsintensive prosesser krever godt lederskap og god manøvrering.

– Hvis du hekter deg av utviklingen, vil du ikke kunne hekte deg på igjen. Så fort går det, sa han. Fjørtoft presenterte seg som teknologioptimist. Selv gir han gjerne fra seg personopplysninger dersom han får noe igjen for det. Samtidig mente han at Datatilsynet har den vanskeligste jobben for tiden. Cybercrime er den raskest økende formen for kriminalitet.

LANGT FREMME

Bjørn Erik Thon, direktør i Datatilsynet, ga ros til finansnæringen for å ligge langt foran i utviklingen av teknologi.

– Riktig bruk av de nye digitale mulighetene åpner for enklere, bedre og tryggere tjenester for forbrukerne. Thon viste til det nye regelverket for personopplysninger som styrker eiendomsretten til egne data. – Det gir deg som borger en maktposisjon, sa han. Rett til innsyn i opplysninger styrker individets rettigheter. Han var fornøyd med at regelverket på dette området er totalharmonisert i Europa. Individet har høyt beskyttelsesnivå.

Thon viste til at finansnæringen nesten har statlig tillit.

– Hvordan bruke denne tilliten uten å trå folk for nær? Hvordan holde opplysningene dere får, for dere selv? Dialogen mellom tilsynet og næringen er god – og må også være det i fremtiden, påpekte Thon.

VIL HA DIALOG

– Finans forvalter noen av de viktigste verdiene for folk. Tillit står på spill hvis ordningene ikke er trygge nok. Det er ikke bra å måtte gripe inn hvis noe allerede er lansert. Da mister man tillit. Derfor er samspillet mellom lovgivning, tilsyn og næring viktig. VI inviterer næringen til dialog, sa forbrukerombud Gry Nergård.

– Ikke bruk personopplysninger til å kaste produkter etter folk, produkter som de ikke vil ha. Markedsføringen for forbrukslån er til tider massiv, direkte og aggressiv.

Hun er teknologioptimist fordi hun ser en utvikling som gir enklere og bedre løsninger til forbrukerne. Eksempler på dette er Finansportalen og ulike kalkulatorer.

STRENGE KRAV

Finans Norges administrerende direktør, Idar Kreutzer, kunne ikke la være å nevne at næringen må håndtere personopplysninger som tilfredsstiller de strengeste krav.

– Nå kan det kanskje bli et konkurransefortrinn, sa han. Bruk av roboter vil være positivt for basisprodukter til alle kunder. Det vil gi lavere pris. Kundene må likevel ha mulighet til å snakke med et menneske. Ved mer avanserte produkter vil det fortsatt være behov for rådgivning. Disse tjenestene utfyller hverandre, sa han.

ULIKE DILEMMAER

– Alle forstår at man ikke fortsatt kan tenke tradisjonelt. Vi er en del av den nye utviklingen, understreket Finansforbundets leder Pål Adrian Hellman. Han pekte på ulike dilemmaer som dukker opp. Hva er virkningen på dem som jobber i dag, og hvilken kompetanse er nødvendig for å henge med i utviklingen? Hvordan sikre at dem som er 55+, fortsatt kan jobbe i finansnæringen? Hvilket trusselbilde tegner seg dersom bransjen og myndighetene ikke har god dialog? Vi er teknologoptimister, men ser også utfordringene knyttet til roboter. Bare mennesker kan ha god relasjonskompetanse, konkluderte Hellman.