I tiden fra korona-alarmen gikk 12. mars i fjor, har Finanstilsynet avlevert hele 24 tilsynsrapporter basert på tilsyn i sparebanker. For samtlige banker har det resultert i lange lister over tilpasninger og utbedringer som må gjennomføres.

Tekst: HASSE FARSTAD

Kun to av selve tilsynene er utført etter 12. mars 2020. Både i Nidaros Sparebank og Eidsberg Sparebank ble det utført to dagers digitale tilsyn i mai. De øvrige tilsynene er gjennomført i 2019 eller de første månedene av 2020.

– Vi skulle opprinnelig ha selve besøket like etter at det ble erklært pandemi. Besøket ble følgelig utsatt, men gjennomført som to heldags videomøter i løpet av mai. Heldags videomøter er ikke akkurat optimalt for denne type prosesser, men det gikk greit. Vi hadde et ordinært breddetilsyn, med fokus på standardområder som styring og kontroll, kreditt, likviditet og risikostyring, sier adm. banksjef Bjørn Riise i Nidaros Sparebank til Finansfokus.

Han fremholder at slike tilsyn er veldig omfattende, og at de for en mindre bank legger beslag på en betydelig del av de administrative ressurser i mange måneder. Han mener at man får se på det som en mulighet til å forbedre seg. Andre sparebanksjefer er av tilsvarende oppfatning.

– For en bank som Eidsberg Sparebank er ikke et slikt tilsyn hverdagskost. Det krever mye, men vi har bare gode erfaringer med denne prosessen. Det er svært mange forhold som skal imøtekommes, innen temaer som hvitvasking, compliance, kreditt med mer. Jeg tror det er viktig å se på et slikt tilsyn som en mulighet for kompetanseløft, og et arbeid som gir banken ny erfaring, sier adm. banksjef Glenn Haglund i Eidsberg Sparebank.

BANKDRIFT FØR OG NÅ

De to banksjefene viser til at det er stor forskjell på bankdrift nå og for ti år siden, med alle nye nasjonale og internasjonale krav og retningslinjer.

– Regulering av bank har både utviklet seg mye og blitt mye mer omfattende, spesielt etter 2008. Det betyr at en del av de «gamle» fokusområdene er mer eller mindre borte fra virksomheten, som aksjer, fondsobligasjoner, ansvarlige lån, avanserte spareprodukter og så videre. I stedet er det kommet nye fokusområder og mye mer detaljert regulering på andre områder. Samtidig gjør LCR (likviditetsreserve), boligkreditter og andre krav til likviditet at det er mye mindre likviditetsrisiko enn før, sier Riise.

Glenn Haglund fremholder at det ikke er én ting som peker seg ut som mer krevende enn andre, i forbindelse med et tilsyn:

– Det går mer på utfordringen i en samlet håndtering av alle reglene på de forskjellige områdene av bankdrift. Vi må sikre at vi har tilstrekkelig med folk som ikke kontrollerer seg selv. Det må være uavhengighet i bankens internkontroll.

Bjørn Riise forteller at Nidaros Sparebank fikk sluttrapporten rett før jul, og det den ble imøtekommet med en viss spenning. Da rapporten kom, var man godt i gang med de fleste forbedringene.

MEST PÅ KREDITTOMRÅDET

– Noen er allerede gjennomført, og noen tas som en naturlig del av bankens drift gjennom året. Vi brukte vel mest tid på kredittområdet tenker jeg, både under besøket og etterpå. Det er naturlig, da vi bankene primært lever av å ta kalkulert kredittrisiko. Og det er der vi både tjener det meste av pengene og vil kunne ha det meste av de latente tapene, sier han.

Haglund opplyser at Eidsberg Sparebank har etablert rutiner som skal ivareta de forbedringene banken må gjennomføre.

– Vi har både planer og prosjekter i gang, og legger om rutiner. Vi har krysset av for forhold som allerede er ivaretatt. Den store oppgaven er å sikre at banken for fremtiden er organisert på best mulig måte, sier han.

Forut for hver sluttrapport blir bankene tilsendt en foreløpig rapport fra det innledende tilsynet. Deretter besvarer og kommenterer bankenes styrer denne rapporten. På basis av disse dokumentene utarbeider Finanstilsynet sin endelige tilsynsrapport.

MANGE SMÅ BANKER

Sparebankforeningen følger ikke opp Finanstilsynets rapporter for de enkelte bankene, opplyser foreningens styreleder, Jon Håvard Solum.

– Når det gjelder antallet tilsynsrapporter, så er det jo slik at alle bankene skal gjennom tilsyn. Det er ikke unaturlig at mange sparebanker har hatt dette i 2020, både fordi mange av sparebankene er relativt små, og derfor er tilsyn gjerne raskere å gjennomføre, men også fordi sparebankene utgjør nærmere hundre av de totalt 130 bankene i Norge, sier Solum til Finansfokus.

Samlet antall tilsynsrapporter for sparebanker økte fra 15 i 2019 til 28 i fjor, mens tallet på rapporter for norske og utenlandske forretningsbanker steg fra ni til ti i samme perioder.

Solum, som også er adm. banksjef i Grong Sparebank, fremholder at det for Sparebankforeningen er et viktig prinsipp at det skal være forholdsmessighet i tilsynspraksisen. Han viser til at mange av sparebankene har relativt enkle forretningsmodeller, noe som bør reflekteres i tilsynspraksisen.

FINANSTILSYNET AVVENTER ÅRSMELDINGEN

Solum mener at dette også er i tråd med intensjonen i EU-regelverket og at det i større grad kommer frem i europeisk tilsynspraksis.

– Det er også en utfordring at arbeidsdelingen mellom Finansdepartementet og tilsynet av og til er litt uklar. Vi mener også at Finanstilsynets praksis for fastsetting av pillar-2 påslaget bør være basert på transparens, forutsigbarhet og innsynsrett. I dag opplever vi at det er betydelig grad av skjønnsutøvelse, sier Jon Håvard Solum.

Finanstilsynet melder via senior kommunikasjonsrådgiver Jo Singstad at det for dem vil være mest hensiktsmessig å besvare spørsmål rundt tilsynsrapportene når Finanstilsynets årsmelding foreligger, en gang i februar.