Fremtiden for IA-avtalen er høyst usikker i det regjeringen og partene i arbeidslivet har startet en storstilt revisjon. Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie konstaterer at både IA-avtalen og virkemidlene som brukes, “viser dessverre altfor dårlig effekt.”

Tekst: Tellef Øgrim, Sverre W. Bjørnholt, Claude R. Olsen

Foto: Gorm K. Gaare, Ingun Alette Mælum

Under halvparten av norske finansbedrifter har avtale om inkluderende arbeidsliv. I desember går den fjerde IA-perioden ut. Siden 2001 har norske bedrifter inngått IA-avtale med Nav. Bedriftene forplikter seg dermed til å arbeide for å oppnå målene i intensjonsavtalen, og å skape et bedre arbeidsliv som gir plass til alle som kan og vil arbeide.

Viser dessverre altfor dårlig effekt

I Stortinget torsdag 10. april 2018 kom statsråd Anniken Hauglie inn på IA-avtalens skjebne.  Hun viste til den omfattende evalueringen som er igangsatt i år. Staten har brukt 21 milliarder kroner på avtalen siden 2001.

– Vi er nødt til å gjøre noe med IA-avtalen dersom vi skal nå målene våre på en bedre måte. 17 år med IA-avtalen har ikke gitt de ønskede resultatene, sa Hauglie.

Statsråden varslet i Stortinget at hun særlig vil se på hvilke erfaringer en har fått, hvilke tiltak som er brukt, og hvilken effekt de ulike tiltakene har hatt. Ifølge Hauglie viser IA-avtalen og virkemidlene – slik de brukes i dag – dessverre altfor dårlig effekt.

– Når det gjelder sykefraværet, er vi ikke i nærheten av å nå målsettingen. Når det gjelder å inkludere dem med nedsatt funksjonsevne, har vi ikke flyttet målsettingen én millimeter, sa Hauglie i Stortinget.

TRE HOVEDMÅL

Arbeidet med IA har hatt tre hovedmål: Få ned sykefraværet, beholde eldre lenger i arbeidslivet og tilrettelegge for dem som har nedsatt funksjonsevne. Siden 2001 har sykefraværet gått ned 9,1 prosentpoeng ifølge SSB.  Målingen for fjerde kvartal 2017 viser et sykefravær på 6,5 prosent etter sesong- og influensajustering.

Oppslutningen om IA-instituttet har naturlig nok vært større i de store enn i mindre bedrifter, som ofte har mer press på administrasjonsressursene. Slik er det også i finansnæringen.

OVERRASKET OVER LAV OPPSLUTNING

Selv om 70 prosent av de finans-ansatte jobber i en bedrift med IA-avtale, er det bare 45 prosent av finansbedriftene som har en slik avtale. Det innebærer at ordningen er mindre utbredt i små bedrifter med færre ansatte og svært utbredt i de større bedriftene.

Konsernhovedverneombud Eli Solhaug i DNB er overrasket over den lavere IA-oppslutningen blant mindre bedrifter.  Hennes erfaring er at det er de største bedriftene som utnytter IA-avtalen best. Utfordringen er å dra med seg de mindre bedriftene inn i avtaleverket og dermed styrke IA-arbeidet i finansnæringen.

–  Jeg opplever at IA-avtalen har mange gode og positive elementer både for ansatte og ledelse, sier Solhaug.

Hun har registrert at enkelte finansbedrifter mener at IA-avtalen er for dyr.

– Til det sier jeg at avtalen inneholder både stønadsordninger og tilbud om tilrettelegging. Dessuten mener jeg at det er en fordel å ha litt lengre egenmeldingstid i stedet for at det leveres en sykmelding som oftest starter med to uker, sier Solhaug.

TID FOR REVIDERING

Hun er en av Finansforbundets to medlemmer i IA-forumet i YS og har lenge vært engasjert i arbeidet med IA-avtalen. Nå ser hun frem til en ny, revidert avtale.

– Mitt inntrykk er at IA-avtalen har fungert tilfredsstillende. Samtidig mener jeg at det er tid for en revidering av avtalen med utgangspunkt i de endringene arbeidslivet nå er inne i, fortsetter hun.

Arbeidet med å få ned sykefraværet vært en vesentlig oppgave i DNB.

– Vi har satt oss måltall for hver periode, og på hvert eneste møte i arbeidsutvalgene har vi blant annet hatt sykefraværet på agendaen. I tillegg har vi faste møter med Nav Arbeidslivssenteret hvor de tre viktigste arbeidsfeltene innen IA-arbeidet blir gjennomgått.

Solhaug konkluderer med at IA-avtalens tydelige mål har vært viktige for inkluderingsarbeidet i DNB.

– Det har understreket hvilket ansvar som ligger i en slik avtale for partene. Resultatet er derfor i hovedsak blitt positivt, konstaterer hun.

GOD OPPSLUTNING

Statssekretær Christl Kvam i Arbeids- og sosialdepartementet mener at IA-avtalen har god oppslutning i norske bedrifter.

– IA-avtalen er utbredt i det norske arbeidslivet. I underkant av 60 prosent av alle ansatte er ansatt i en IA-virksomhet, mens i underkant av 30 prosent av virksomhetene i Norge er IA-virksomheter.

Nødvendig med kritisk gjennomgang

Omfanget av IA-virksomheter og ansatte i IA-virksomheter er dermed høyere i finansnæringen sammenlignet med hele det norske arbeidslivet.

– De aller fleste virksomheter i kommunal og statlig sektor er IA-virksomheter, og dette har vært stabilt over flere år. Det vi derimot ser, er at andelen IA-virksomheter i privat sektor har falt over flere år, uten at vi har sett nærmere på årsakene til dette, sier Kvam.

STØTTE FRA FINANS NORGE

Arbeidslivsdirektør Runa Opdal Kerr i Finans Norge støtter opp under IA-avtalen. Finans Norge organiserer om lag 240 bedrifter i hovedsak innen bank og forsikring. Disse bedriftene sysselsetter nærmere 75–80 prosent av den samlede sysselsettingen i næringen.

– Finans Norge er selv en IA-bedrift. Vi er imidlertid ikke part i IA-avtalen mellom regjeringen og hovedorganisasjonene i arbeidslivet fordi vi ikke er medlem av regjeringens kontaktutvalg, sier hun.

Opdal Kerr mener at det gir et mye riktigere bilde av situasjonen å se på hvor mange av de ansatte som totalt er omfattet av en IA-avtale.

– Det er mange små bedrifter som er kategorisert som finansbedrifter med få ansatte, og blant de minste bedriftene er avtaledekningen mindre, sier hun.

GJENNOMBRUDD MED APP

SpareBank 1 Nord-Norge var tidlig ute med å bli IA-bedrift, men det tok mange år før banken fant formelen for å få ned sykefraværet. Nå er det under tre prosent med IA-avtalen som grunnlag.

Løsningen lå paradoksalt nok i å konsentrere seg mindre om sykefraværet. Fra 2004 til 2012 kom banken nesten ikke av flekken. Sykefraværet gikk bare ned fra seks til fem prosent og lå fortsatt over gjennomsnittet i bransjen.

Gjennombruddet kom i 2013 da banken lanserte aktivitetsprogrammet og appen «SNN Spor» som legger vekt på helse gjennom fysisk aktivitet og kosthold. I årene etterpå har sykefraværet ligget mellom to og tre prosent.

I appen står det ingenting om sykdom, men den har veldig mye informasjon om de fysiske aktivitetene de ansatte gjør.

– Dette er et lavterskeltilbud der også folk som har forskjellige plager, kan være med. Vi ønsker at medarbeiderne skal ha god helse og møte opp på arbeid, sier hovedverneombud Irina Møllersen. Hun har jobbet i banken siden 2007 og ser at aktivitetene etter 2013 har gjort noe med kulturen i organisasjonen.

FRIVILLIG REGISTRERING

SNN Spor er ikke en treningsapp, men en helsedagbok der alle loggfører sine aktiviteter, enten det er sykkeltur eller lek med ungene. Det er frivillig å registrere seg i appen. Nesten fem år etter lanseringen registrerer fortsatt nærmere 90 prosent av de 800 ansatte aktivitet i helsedagboken.

Spor-programmet er bare en del av omleggingen i 2013. Med IA-avtalen i bunn ble en rekke tiltak satt i gang, inklusive lederopplæring og rutiner.

– IA-avtalen er en pilar som henger sammen med HMS-planen og forretningsstrategien. For arbeidsgiveren ligger det en forpliktelse i å si at vi er en IA-bedrift, og vi ser positive effekter av å ha en IA-avtale, sier HR-sjef Turid Aspenes.

INGEN MÅLTALL FOR SYKEFRAVÆR

I de første årene med IA-avtale hadde banken som mål å ikke overstige en viss prosent i sykefravær. Dette har den gått bort fra.

– Det å telle og måle sykefravær gjør at det veldig fort blir noe negativt rundt arbeidet med arbeidsmiljøet og sykefravær. I stedet måler vi engasjement og stolthet på arbeidsplassen, sier Aspenes.

Hun tror at dersom du er engasjert og glad i jobben og kollegene, får det positive konsekvenser når det gjelder sykefraværet.

– En medarbeider som har vondt her eller der, går til fysioterapeut og får dekket utgiftene av banken uten legerekvisisjon. Tanken er at ingen går til slik behandling uten at de trenger det, sier Aspenes.

DE SOM SLITER, KAN OGSÅ JOBBE

Hovedverneombud Irina Møllersen sier det ofte er lett å henge seg opp i sykefraværet, men det er bare ett av delmålene i IA-avtalen. Et minst like viktig mål er å gjøre arbeidsplassen mer inkluderende.

– Det handler om å tilpasse arbeidet til situasjonen en medarbeider er i, sier hun.

Med 800 ansatte har også vi noen som sliter psykisk. Da gjelder det å ha en god dialog mellom medarbeider og nærmeste leder, slik at den som har en vanskelig periode selv kan komme med forslag til hva som vil fungere bedre i en periode.

– For eksempel kan en som har daglig kundekontakt, gjøre andre arbeidsoppgaver, sier Møllersen.

I 2016 var sykefraværet i første kvartal helt nede i 1,9 prosent, mens det for hele året var 2,8 prosent. I 2017 var det 2,9 prosent, langt under det nasjonale målet for IA-bedrifter på 5,6 prosent.

– Under tre prosent sykefravær for hele konsernet er som sagt ikke et mål i seg selv, men det viser at folk trives. I år trodde jeg sykefraværet vil vært høyere etter den kjempelange influensaperioden vi hadde i vinter, sier Turid Aspenes.

REVURDERING PÅ GANG

IA-avtalen har vært under hardt skyts de siste årene, både fra politisk hold og fra akademia.

Regjeringen har signalisert at det kan ende opp i en mer grunnleggende omlegging av IA-avtalen.

– Det foreligger en rekke ulike evalueringer av IA-avtalen og tiltak i IA-avtalen, men få av disse kan gi gode svar på spørsmålet om hvilken effekt det enkelte tiltak har for målene, sier statssekretær Christl Kvam i Arbeids- og sosialdepartementet.

Hun sier at regjeringen mener det er nødvendig med en kritisk gjennomgang av IA-avtalen sammen med partene i arbeidslivet før den eventuelt videreføres. Ifølge Kvam er det for tidlig å si noe om IA-avtalens videre skjebne etter 31. desember 2018.

VIL LEGGE MER ANSVAR PÅ LEDERNE

Også Finansforbundet er forberedt på en bred og grundig gjennomgang av avtalen.

– Forbundet vil gå nøye til verks, og våre synspunkter vil bli formet i en høringsuttalelse, sier Pål Adrian Hellman, forbundsleder i Finansforbundet.

Konsernhovedverneombud Eli Solhaug i DNB ser frem til høringen. IA-forumet i Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund har eksempelvis uttalt at en eventuell ny avtale i større grad må ansvarliggjøre bedriftsledelsen.

– Jeg er spent på hvilke innspill og forslag til tiltak som kan møte fremtidens arbeidsliv, sier Solhaug.

 

SITATER:

“Viser dessverre altfor dårlig effekt.” (Anniken Hauglie)

“Ser positive effekter av IA-avtalen.” (Turid Aspenes)

“Nødvendig med kritisk gjennomgang.” (Christl Kvam)

 

(BILDETEKSTER)

 

POSITIVE EFFEKTER: Irina Møllersen og Turid Aspenes i Sparebank1 Nord-Norge mener det er en forpliktelse for arbeidsgiveren å være en IA-bedrift. De ser positive effekter av å ha en IA-avtale.

 

VIKTIG FOR INKLUDERING: Eli Solhaug mener IA-avtalens tydelige mål har vært viktige for inkluderingsarbeidet i DNB, og resultatet er i hovedsak blitt positivt.

 

IKKE ÉN MILLIMETER: Statsråd Anniken Hauglie er kritisk til hvilken effekt IA-avtalen har hatt både når det gjelder sykefravær og inkludering av dem med nedsatt funksjonsevne. – målsettingen er ikke flyttet én millimeter, sier Hauglie.